Generelt

Tidlig på vinteren 2001 meldte jeg meg på reisen med Pink Caravan som skulle gå til India og Nepal høsten 2001. Jeg hadde først tenkt å dra ut i verden som backpacker, men etter å ha fått anbefaling om å dra med de rosa bussene fra en tidligere "pinkare", bestemte jeg meg for å prøve det. Kanskje det ville være en god måte å reise på for meg som ikke har reist så mye tidligere. Jeg ble ikke skuffet. Det ble en fantastisk tur med mange spennende opplevelser.

Reisen går ut på å kjøre med buss fra Stockholm til Kathmandu i Nepal i løpet av 9 uker. En strekning på 14 000 km som skulle gå gjennom Tyskland, Østerrike, Ungarn, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Iran, Pakistan, India og Nepal. Dette betyr at det blir lange kjøredager innimellom, og enkelte lurer på hvordan i alle dager man holder ut å sitte på en buss helt til Nepal. Det er jo helt sinnsykt? Vel, det er ikke akkurat som å kjøre en vanlig turistbuss. Bussen vår var en ombygget rutebuss fra 1979 (noe som er moderne i rosa buss-sammenheng). Innvendig var det 4 bord med seter rundt, i tillegg var det senger/madrasser som man satt eller lå i. Underveis blir tiden brukt til å prate, spille kort, lese, høre på musikk, sove eller bare sitte og gape og se på landskapet vi kjører gjennom. Tiden flyr når man er underveis. Bussen stopper annenhver time eller hyppigere for tisse- og røykepauser, og er man dårlig i magen, stopper bussen etter behov.

På vår tur hadde vi en buss, og vi var 25 reisende. 11 jenter og 14 gutter i alle aldre. Yngstemann var 20 og eldstemann var 64. Det var en veldig trivelig og spennende gjeng med 25 unike personligheter. Det fungerte veldig godt sosialt, og de aller fleste kom godt overens med hverandre. De som drar på en slik reise er også innstilt på å tilpasse seg og fungere godt med andre når man lever så tett sammen over så lang tid. Så man trenger ikke å være redd for å treffe på de vanskeligste menneskene på en slik tur. Litt konflikter ble det selvsagt underveis, men ikke mer enn på en gjennomsnittlig arbeidsplass.

Når man kommer frem til stedet der man skal overnatte, setter taklaget igang med å reise taket på toppen av bussen for natten. Det blir utpekt et taklag som har denne oppgaven for hele reisen. De slipper til gjengjeld å være med å lage mat. Taket består av en aluminiumsramme som det legges presenning over. Deretter blir det lagt ut madrasser, og voilà, man har soveplasser til 15 personer. Resten av reisefølget sover inne i bussen. Samtidig som taket settes opp, setter matlaget igang med å lage middag. Det er en matansvarlig på reisen som koordinerer alt, og de reisende rullerer på å være med i matlaget som har ansvaret for å lage mat en hel dag. Frokost, lunsj og middag. Bussen frakter med seg bord og benker, som settes opp og gir sitteplasser til alle. Bussen står som regel på campingplasser, der det finnes toaletter, dusjer og muligheter for å vaske klær.

Man er gjerne underveis i et par dager, så stanser man i en større by og ligger i ro der noen dager. Når man ligger i ro, har man friheten til å gjøre det man selv vil, bare man er på plass til bussen kjører igjen mot nye reisemål. Det blir som regel til at man drar en liten gruppe og oppsøker det som er verdt å få med seg. Reiselederne kan anbefale hva som er verdt å se, ellers er reisehåndbøker veldig nyttig å ha med seg. Maten kjøper man selv når man ligger i ro, frokosten er imidlertid gjerne inkludert og den spiser man i fellesskap. Det er ikke en reise der man får sovet skikkelig ut. Ofte er man sent i seng, og bussen begynner å våkne til liv tidlig på morgenen. Men poenget med reisen er da heller ikke å slappe av og late seg, det er opplevelsene som teller.

En slik reise passer for de aller fleste, det eneste som kreves er at man kan fungere sammen med andre mennesker og tilpasse seg. Kaster man seg ut i det med den rette innstillingen, får man en veldig flott reise.

For mer informasjon kan du besøke Pink Caravans offisielle hjemmeside: www.rosabussarna.com

Det var selvsagt mye mer arbeid med å lage disse websidene enn jeg hadde regnet med. Men det har vært veldig gøy å jobbe med dem, og jeg har på mange måter gjenopplevd turen underveis. Sidene er laget for tre ulike målgrupper; som et minne for oss som var med på reisen, som en presentasjon av reisen for venner, familie og kolleger, og som informasjon for de som funderer på å gjøre en slik reise selv.

Husk at en 14 000 km lang reise starter med et lite skritt!

17.12.2001
Even Endresen :-)
even@endresen.info
www.endresen.info