Reisebrev

Dette er de reisebrevene som jeg sendte på e-mail hjem til familie, venner og kollegaer.

Avreise

Hei alle sammen!

Nå flyr jeg snart avgårde til Stockholm for å være med de Rosa Bussene til India/Nepal. Kommer til å sende reisebrev underveis, regner med at det er internettkafeer på enkelte av stedene vi skal besøke. Hvis noen ikke ønsker reisebrev, eller hvis det er noen jeg har glemt på adresselisten, send meg en mail så skal jeg fikse det. Hvis du vil ha et postkort fra fjernere strøk, send meg adressen din.

Snakkes om noen måneder!

Even ;-)

Szia from Budapest, Hungary!

Har det bare bra, send mer penger.

Even

Szia from Budapest, Hungary!

Tjena, grabbar och tjejer!

Den foerste mailen var selvsagt bare tull :-)

Jeg sitter naa paa en internettkafe i Budapest. Vi har hatt to flotte dager i Budapest naa, en fantastisk by med mye flott arkitektur. Vi har vaert ekte turister, gaatt i foelge paa 7-8 stykker, tatt masse bilder, etc. Idag har vi vaert i et stort bad, der vi i tillegg til aa bade og slappe av, har faatt massasje fra topp til taa. Mycke bra!

Jeg har etterhvert gaatt over til aa proeve aa snakke mer og mer svensk, da er det lettere for de andre aa forstaa meg... Proevde i gaar kveld aa snakke norsk, men jeg slo automatisk over til svensk igjen :-) Kanskje jeg hadde faatt for mye aa drikke. Faar haape at jeg greier aa tilpasse meg til det norske spraaket igjen naa jeg kommer tilbake.

Vi kjoerer kun en buss paa denne turen. Vi er 25 mennesker i alle aldre, inkludert 4 mannskap. Haakan er sjefen, Esbjoern og Erik er sjaafoerer og mekanikere, og Natalie er matansvarlig. Snittalderen ligger vel paa rundt 30, den eldste er 64 aar, den yngste er 20. Bussen vaar heter Maans, og den foeles etterhvert som vaart hjem (som den jo er). Vi sover inne i bussen og paa taket, og tilbringer ellers mange timer paa bussen underveis. Det er trangt ombord, men det fungerer veldig bra. Naar vi var 15 paa bussen foerste reisedagen, var alle enige om at naa var det fullt. Naa er vi 10 flere, og vi kunne hatt plass til enda flere.

Foer vi kom til Budapest har det vaert mye reising med bussen. Mandag kjoerte vi gjennom Sverige, tirsdag gjennom Tyskland, Onsdag gjennom Oesterrike og inn i Ungarn, da slo vi leir paa en campingplass i Budapest. Imorgen kjoerer vi videre mot Romania og Bucuresti, jeg er veldig spent paa fortsettelsen.

Det har foreloepig gaatt over all forventning, og jeg trives veldig bra. Det er en kjempehyggelig gjeng med masse forskjellige mennesker. De aller fleste drar alene, det er vel kun 6 som drar med noen de kjenner fra foer. Noen faa har vaert med de rosa bussene tidligere, men de aller fleste er nybegynnere. Det var en spent gjeng som stod og ventet paa bussen i Stockholm, men naa er alle mer avslappet, og man begynner aa bli bedre kjent med hverandre.

Ukens sitat:
"Nu maaste vi supa paa naar vi kommer paa fergan, det kommer att bli torka i Iran!"
- Hasse (53), naar vi skulle gaa paa ferjen i Sverige. Hadde faatt med seg alkoholforbudet i Iran.

Har det bare bra, og ser frem til fortsettelsen.
Har ikke tid til aa skrive mer naa, men det kommer flere reisebrev.

Hils alle hjemme, haaper alle har det bra.

Even ;-)

Gia sou from Peramos, Greece!

Tjena!

Naa ligger vi i en liten by ved havet i Hellas som heter Peramos, like nord for oeyen Thasos. Her er det selvsagt straalende sol, varmt, og oelen er kald. Har faatt et par dager med lek og bading i havet, og det har vaert deilig etter mange dager underveis i bussen.

Siden forrige reisebrev dro vi inn i Romania. Vi maatte foerst vente i 3.5 timer paa grensen. Grensevakter er stort sett byraakratiske og vanskelige og et et av arbeidskriteriene er utvilsomt et surt oppsyn. Romania er et fattig land der boendene fremdeles bruker hest og kjerre. Jeg saa ikke en eneste traktor saa lenge vi kjoerte i landet. Den saakalte europaveien vi kjoerte paa var en kjerrevei der vi i perioder maatte kjoere i 40 km/t. Det som gjorde stoerst inntrykk var aa se Ceausescus sinnsyke palass i Bucuresti. I 80-aarene jevnet han 7000 boliger med jorden for aa bygge et administrasjonssenter med palasset som hoeydepunkt. Mens folket sultet. Det er idag verdens 2. stoerste bygning etter Pentagon. Rundt palasset var det tiggende barn, rusede mennesker, uteliggere som sov i kloakken. Vi dro raskt gjennom Romania.

Turen gjennom Bulgaria var en ren transportetappe, og vi kjoerte saa inn i Hellas der vi foerst var et par dager utenfor en innlandsby som heter Kastraki. Her laa det et fantastisk fjellomraade som heter Meteora. Spisse fjellformasjoner der det ble bygget klostere paa toppene paa 1100- og 1200-tallet. Paa denne siden kan man se noen bilder fra Meteora: http://www.meteora-greece.com/. Foruten besoek paa klosterne og vandring i fjellomraadene, ble dagene brukt til soling, bading og lek i svoemmebassenget paa campingen. Vi foelte at vi fortjente det etter 3-4 dager med kjoering. Vi kjoerte saa videre til Peramos der vi ligger i dag, bading er naa hovedaktiviteten. Det er ganske hoey partyfaktor, og naar man ligger i ro, pleier man som regel aa feste litt (eller mye) om kvelden. Jeg skal innroemme at jeg har brukt vikingluen som jeg fikk foer jeg dro :-) Men uansett hvor sent man er i seng, saa staar vi alltid tidlig opp om morgenen og samles til frokost. Det er ferie, men jeg tror ikke alle er like uthvilt. Haaper jeg ikke bruker opp alle lommepengene paa oel i Hellas...

Vi har det veldig goey, og det er blitt en sammensveiset gjeng bestaaende av 25 individualister. Det er mange forskjellige mennesker ombord, alt fra yngstemann Ida paa 20 aar som tar en pause i studiene til nordnorske Inge paa 53 aar, tidligere helse- og sosialsjef i hjemkommunen. De fleste har lagt et eller annet stadium i livet bak seg naar de dro ut. Noen er ferdig med studier, andre har sagt opp jobben. Veldig mange bruker faktisk turen med de Rosa bussene som starten paa en lengre reise. Enkelte tar maal av seg aa dra jorden rundt. Menneskene ombord gaar fremdeles veldig bra sammen, og jeg er overrasket over at det ikke har vaert noen antydninger til konflikter ennaa. Det blir sikkert ikke rosenroedt helt til Nepal, men foreloepig fungerer alle godt sammen. Noen romanser er i emning, men det er ikke noe rullende bordell, slik som enkelte kanskje fantaserer om.

Hver gang vi pakker sammen og begynner aa kjoere mot neste maal, spilles den samme countrysangen paa full guffe, "Higway Man" av Highway Men. Stemningen staar da i taket, foelelsen av samhold er sterk, og forventningene er store til hva vi kommer til aa oppleve videre. Bussen vekker naturlig nok mye oppsikt, mange blir staaende og gape eller le, enkelte vinker. Bak paa bussen staar det foelgende: "No aircondition. No video. No toilet. No telephone. But lots of fun." Det er endel smilende bilister som kjoerer forbi.

Imorgen kjoerer vi videre mot Istanbul, og det er vel naa det virkelige eventyret begynner. Turen til naa har vaert mer eller mindre en oppvarming paa det som venter oss lenger oestover. Vi gleder oss. Litt kulturforskjeller har vi opplevd, men de store forskjellene er ennaa foran oss. Vi proever aa venne oss til "toalettene" som er et hull i bakken, og det er ikke alle som er like treffsikre. Man gaar ikke paa toalettet barbent, hvis dere forstaar hva jeg mener.

Ukens sitat: "Ae har baerre einn undikk me mae, men ae har mykkje korrekturlakk!"
-Inge (53 og tidligere helse og sosialsjef), har tydeligvis pakket saerdeles effektivt.

Jeg kan jo nevne at jeg glemte aa ta med meg haandkle paa turen, det stod ikke engang paa pakkelisten. Jeg fikk tilslutt kjoept meg et haandkle i Hellas :-)

Vel, turen gaar videre, og det gjoer sikkert livet i gamlelandet ogsaa.
Send gjerne en mail for aa fortelle hva som skjer, jeg er nysgjerrig.

Snakkes!

Even ;-)

Merhaba from Dogubayazit, Turkey!

Tjenare!

Det var med sjokk og vantro vi fikk nyhetene om terrorangrepene i USA, og det har lagt en demper paa stemningen akkurat naa. Enkelte er ogsaa litt engstelige for aa dra inn i Iran. Men reiseleder undersoeker med kontoret hjemme om det vil faa noen konsekvenser for turen vaar, og vi regner med at alt kommer til aa gaa som planlagt.

Vi befinner oss naa i Dogubayazit i Tyrkia, en by som ligger i fjellene i naerheten av grensen til Iran. Det er et mektig landskap her, og vi ligger paa en camping som har utsikt over hele byen og fjellene omkring. Veien opp til campingen er garantert ikke bygget for busser, og vi holdt nok pusten noen ganger paa vei opp.

Siden forrige reisebrev dro vi inn i Tyrkia til Istanbul, en storby med 15 millioner innbyggere. Her besoekte vi bl.a den blaa moskeen, samt andre imponerende byggverk. Vi fikk ogsaa tatt et tyrkisk bad her, med vask og massasje. En dag dro vi til Grand Bazaar, et omraade med 5000 butikker, baade innendoers og utendoers. Her var det et myldrende liv, masse paagaaende selgere som skulle selge oss alt mellom himmel og jord. "Hello! Yes, please! Come in to my shop! Where are you from?" Det var litt av en labyrint, og det var lett aa miste retningssansen. Noen fikk proevd ut sine evner til aa prute, selv kjoepte jeg ingenting.

Hoyedepunktet paa turen hittil kom imidlertid da vi fikk vaere med paa VM-kvalifiseringskampen i Istanbul mellom Sverige og Tyrkia. Jeg har aldri vaert med paa et slikt spetakkel og liv paa tribunen noensinne, over 20 000 elleville, syngende og hoppende tyrkere gjorde det til en uforglemmelig opplevelse. I andre omgang pep de saa det gjorde vondt i oerene hver gang Sverige fikk ballen. Tyrkia tok ledelsen tidlig i andre omgang, men Sverige scorte to ganger i sluttminuttene og vant kampen. I Sverige kalles kampen for mirakelet i Istanbul. Og vi var der :-) Vi satt sammen med rundt 1000 (?) andre svensker, og ble voktet av flere hundre politifolk. Vi foelte oss aldri utrygge, selv med de 3 Leeds-supporterne som doede i Istanbul for en stund siden friskt i minnet. Jeg hadde selvsagt paa meg vikingluen som jeg fikk foer turen, og tyrkere som vi snakket med etter kampen kunne fortelle at de hadde sett oss paa tv :-)

Vi dro saa til byen Goereme i Capadocia-omraadet, som ligger i et utrolig spesielt og vakkert landskap midt i Tyrkia. Det ga assosiasjoner til Grand Canyon. Her besoekte vi bl.a en underjordisk by som gikk 6 etasjer under jorden. En heftig opplevelse. Det var lettere klaustrofobisk stemning da vi ble moett av 50 tyskere som var paa vei ned midt i en lang og trang gang, og vi maatte snu og gaa ned igjen. Vi besoekte ogsaa hus som var hugget ut i kremmerhusformede fjell for flere tusen aar siden, noen av husene er faktisk bebodd ennaa.

Det har vaert lange kjoeredager innimellom, men tiden gaar overraskende fort naar man er underveis. Vi laerer fortsatt nye kortspill, og bruker ellers tiden ombord til aa lese eller hoere paa musikk. Eller bare sitte og gape og se paa landskapet vi kjoerer gjennom. Alt gaar fortsatt som planlagt, det eneste uhellet hittil var da Christoffer gikk paa trynet med moped i Hellas og paadro seg noen skikkelige skrubbsaar. Enkelte har ogsaa begynt aa faa litt mer urolig mage, det kommer vel etterhvert til alle, vi har noe aa se frem til der, ja.

Inflasjonen her i Tyrkia er enorm, og jeg har saa langt tatt ut 250 millioner fra minibank. Det har gaatt endel penger saa langt, men vi regner med at det blir billigere naa. Vi faar dessuten 3 uker uten alkohol i Iran og Pakistan.

PS. Minn meg paa at jeg maa slutte aa roeyke naar jeg kommer hjem. Igjen...

Ukens sitat: "E de farsken ikke mulig aa faa sae frokost i denna byen?"
-Inge, begynte aa bli utaalmodig etter et kvarters leting etter en restaurant i millionbyen Istanbul.

Vel, imorgen aaker vi til Iran, det skal bli spennende. Det blir nok en liten fest ikveld, det blir lenge til neste iskalde pils...

Even ;-)

Endring i reiseplaner

Hei!

Ville bare melde om at vi kommer til aa trekke oss ut av Iran om noen dager og dra tilbake til Tyrkia. Der kommer vi til aa ta fly til Delhi i India. I India kommer vi til aa leie en turistbuss som tar oss videre paa reisen vaar til Nepal.

Dette ble avgjort av ledelsen i Pink Caravan i Sverige i gaar, pga den spente situasjonen i Pakistan for oeyeblikket. De har ogsaa vaert i kontakt med ambassaden som har anbefalt oss om ikke aa dra inn i landet.

Saa om det skulle smelle i Pakistan, vet dere at vi ikke er der. Vi har det bare bra, selv om enkelte nok er litt skuffet over at vi maa dra en uke bakover igjen, og at vi maa sende vaar kjaere rosa buss tilbake til Sverige.
Vel, det ser da ut til aa bli en ekte eventyrreise, dette :-)

Har beklageligvis ikke tid til aa svare direkte paa alle mail akkurat naa.

Even ;-)

Merhaba from Tasucu, Turkey!

Tjenare!

Naa er vi tilbake i Tyrkia, ligger noen dager ved Middelhavskysten og bader og koser oss. En oppladning etter lange kjoeredager inn og ut av Iran. Paa loerdag flyr vi fra Istanbul til Delhi og fortsetter reisen derfra. Det er selvsagt endel som er skuffet over den situasjonen vi har kommet i, og at vi ikke faar sett Pakistan. Det verste er at vi maa si farvel til den rosa bussen som har vaert vaart hjem i snart 5 uker, i tillegg mister vi to av vaare trivelige sjaafoerer, Erik og Esbjoern. Likevel er det en veldig bra stemning blant oss paa bussen fortsatt.

Man kan vel trygt si at det har gaatt over i en ny fase ombord paa bussen. Naa kjenner man de andre ombord mye bedre enn tidligere, baade paa godt og vondt. Det sosiale miljoet er blitt, hva skal man si, mer spennende enn tidligere. Det er ikke alle som gaar like godt sammen, og irritasjoner som folk tidligere bet i seg, kan naa skape litt konflikter. En stor koffert som til stadighet staar midt i gangen blir gjerne plassert innerst i bussen av irriterte medpassasjerer, for eksempel. I tillegg er det etterhvert blitt mye sladder, saa det er blitt ganske interressant aa vaere ombord. Minner litt om Big Brother :-) Foreloepig er det 4 par som har funnet sammen, og det blir nok flere. Selvsagt har alle sjaafoerene funnet seg hver sin jente. Litt sjalusi er det ogsaa. Jeg vaaknet en natt og merket en taktfast gynging i bussen, samtidig som den ene stigen slo mot den ene siden. Veldig mystisk... Enkelte gir etterhvert slipp paa litt av de hemninger man har hjemme.

Man har som sagt blitt godt kjent, og det snakkes om alt. Et yndet samtaleemne er daarlige mager, og det som hoerer med. Konsistens, farge, etc. Og hvordan man skal benytte toalettene her nede, hvilke sittestillinger som er best og hva som er god hygiene. Nesten alle har vaert daarlige i magen, enkelte verre enn andre. Og det er ikke alle som har klart aa holde seg til de kom til et toalett heller... Hasse den eldre gikk en stund rundt med ekstra boksershorts lommen til enhver tid. Gleder meg til aa komme hjem til ordentlige sittetoaletter, tror jeg skal sitte og lese gjennom 4-5 aviser paa do naar jeg kommer hjem bare for aa nyte det.

Etter forrige reisebrev dro vi altsaa inn i Iran, der vi tilbragte en natt i Tabriz foer vi dro til Esfahan og var der i tre dager. Jeg visste lite og ingenting om Iran, og mitt bildet av folket der har nok vaert farget avt v-bilder av fundamentalister som brenner amerikanske flagg. Men folket i Iran er absolutt det mest vennlige og gjestfrie vi har truffet. Det hendte at man ikke fikk lov til aa betale for taxi eller for aviser, det ble gjerne gitt oss. Naar vi gikk paa gaten, kom det hele tiden bort nysgjerrige mennesker og spurte hvor vi kom fra og oensket oss velkommen til Iran. Noen av jentene ble bedt hjem til middag hos en iransk familie. Da de kom frem, ble det ringt rundt til hele slekten, som saa kom for aa vaere med og se paa de merkelige skapningene fra nord. De var helt i ekstase, og satt og pekte og lo i flere timer. Ellers var det mange av oss andre som ble bedt paa te. Jentene syntes nok det var slitsomt aa alltid maate gaa med sloer. Vi ble ofte stanset i politikontroller langs veien, da ble det ropt kodeord "Torta!" (kake (?)) som signal for at jentene skulle faa paa seg sloeret i en fart.

Hva gjoer vi naar vi har en fridag der vi ligger i ro og slipper aa kjoere buss? Jo, vi leier minibusser og drar paa sightseeing! Skulle tro vi elsket aa sitte paa buss... Vi har faatt sett litt byggverk og moskeer i Iran. Dessverre gaar man gjerne litt i metning paa severdigheter. Jaja, det var enda en moskè. Ellers var vi rundt i byen og saa paa livet, gikk i basarene, drakk te og roeykte vannpipe. Kun tobakk, selvsagt, vanligvis med fruktsmak. Alkohol er totalt forbudt i Iran, men vi fikk vite at "alle" likevel drikker alkohol hjemme. For oss var det godt aa komme til Tyrkia igjen, der vi loep og kjoepte oss en kald oel saa snart bussen var stanset.

Det ble snakket endel om terroraksjonen i USA, og alle iranere vi snakket med tok sterk avstand fra det som hadde hendt, men det var mange som mente at det er krefter innad i USA som staar bak. Ogsaa avisene tok sterk avstand fra aksjonene, men de hadde gjerne en litt annen vinkling paa det enn vesten har akkurat naa, det ble pekt paa at USAs (uheldige) utenrikspolitikk var den bakenforliggende aarsak.

Naa har vi tutlet litt rundt i Tyrkia, og har blandt annet sett paa steinskulpturene paa Nemrut-fjellet. Heftige saker, minnet litt om statuene paa Paaskeoeya. Men naa er det sol og bading som gjelder. Og festing, selvsagt. Det har vaert enkelte som har blitt mer enn brisen, ja. Et par pinlige episoder har det vaert. Jeg ble forresten lagt an paa av en tyrkisk politimann i gaar, han skulle ha meg med paa kjoeretur og litt av hvert. Ush! Ikke akkurat min droemmepartner, saa jeg takket hoeflig nei.

Vel, that's it. Vi mailes! Take care.

Ukens hendelse: Da Marita (50) passerte den iransk-tyrkiske grensen uten sloer, men med et badehaandle paa hodet. Med Manchester United-trykk og fotballer paa. Det var et par grensevakter som hevet oeyenbrynene da :-)

Ukens sitat: "Ae spraymalte farsken mae heile dassen!"
-Inge, var litt smaadaarlig i magen, og maatte vaske ned vegger (og tak?) etter et eksplosjonsartet toalettbesoek.

Even ;-)

Namaskar from Varanasi, India!

Tjena!

Naa befinner vi oss i Indias mest hellige by, Varanasi, ved elven Ganges. Hit kommer pilgrimer i hopetall for aa bade i Ganges og for aa bedre sin karma. Gamle mennesker kommer hit for aa doe, hvis man doer i Varanasi, kommer man direkte til himmelen. Det brennes likbaal langs elvebredden, det skal vi dra ned og se paa i morgen tidlig ved soloppgang. Tror ikke vi skal bade i elven, det flyter visstnok lik og saann rundt i den.

Siden forrige reisebrev tok vi avskjed med Esbjoern, Erik og Maans (den rosa bussen) i Istanbul, og vi tok fly videre derfra. Flyturen gikk via Bahrain (et land jeg ikke visste eksisterte) og Oman, saa der fikk vi med oss to ekstra land. Vi flydde over halve Pakistan ogsaa, vet ikke om de gjoer det lenger naa.

Flyet tok oss til Delhi, en storby som gjorde inntrykk paa oss. Mange fattige mennesker, soeppel og skitt overalt, og en relativt usunn og illeluktende luft. Overalt vrimlet det av indere, og jeg kan godt forstaa at dette landet er overbefolket. Det gjorde sterkt inntrykk aa besoeke Old Dehli, der vi fikk se hvordan menneskene arbeider og bor. Er glad jeg bor i Norge, ja. Gateselgerne i Dehli, og ellers i India, er de mest paagaaende vi har moett paa underveis, de tar ikke et nei for et nei. En kar som skulle selge meg noen unyttige suvenirer fulgte etter meg i over en halvtime, og jeg kjoepte til slutt det han prakket paa meg for aa bli kvitt ham, da var prisen kraftig redusert uten at jeg hadde prutet. Pruting ja, det er noe man maa laere seg. Det har skjedd mer enn en gang at jeg har kjoept suvenirer til dobbel og tredobbel pris av hva andre har klart aa faa. Det har kostet noen hundrelapper, men naa er jeg nok snart ferdigutdannet i pruting. Det er lite turister i India naa pga den ustabile verdenssituasjonen, og det foerer til at gateselgerne blir mer desperate og innpaaslitne.

Vi savner vaar rosa buss. Naa sitter vi paa en helt vanlig turistbuss, og det er slutt paa kortspilling og det sosiale miljoet som vi hadde ombord i bussen tidligere naar vi var paa veien. Det er vanskelig aa lese pga all risting og humping, og soving er umulig. Bussen har bladfjaerer, ikke stoetdempere. Det betyr at vi naermest skytes opp av setene naar bussen kjoerer over stoerre dumper paa de daarlige indiske veiene som er mest egnet for traktorer og terrengkjoeretoeyer. Det er ganske spennende aa sitte paa med bussen, som har indisk sjaafoer. Det er som aa se paa en actionfilm, adrenalinet flommer gjennom kroppen. Marginene er smaa, og hasardiose forbikjoeringer foretas ca en gang i minuttet. Har hatt et par ut-av-bussen-opplevelser, men har naa funnet ut at det er best aa se ut gjennom sideruten og ikke frontruten. Man venner seg til det etterhvert ogsaa, og sjaafoeren vaar er dyktig, saa jeg har god tro paa at vi skal komme oss helskinnet frem.

Turen gikk til Agra, der vi fikk se Taj Mahal. Absolutt et av turens hoydepunkter, det maa vaere verdens vakreste byggverk. Var litt redd for at vi var blitt litt blaserte etter alle moskeer og byggverk som vi har sett, men Taj Mahal var en hoejdare. 22 000 arbeidere jobbet i 22 aar for aa bygge tempelet, som var et gravsted for den stormannsgale Shah Jahans avdoede hustru. I Agra fikk vi en gledelig overraskelse da Esbjoern og Erik plutselig dukket opp. De hadde snudd i doeren hjemme i Sverige etter at de hadde kjoert bussen hjem, og flydd til India for aa vaere med oss paa resten av reisen. Vet ikke om det var selve turen eller om det var jentene som lokket mest, men jeg holder en knapp paa sistnevnte.

Khajuraho var neste stopp, her besokte vi flere erotiske templer. Dvs templer som var utsmykket med skulpturer som viste mennesker (og dyr!) som hadde sex i diverse stillinger. Tydelig at de eksperimenterte litt i gamle dager ogsaa. Det var masse andre skulpturer ogsaa, men de var ikke like spennende... I Khajuraho dro vi ogsaa paa tigersafari i nasjonalparken utenfor byen. Selv om vi ikke fikk sett noen pusekatter, var det det en flott tur. Antiloper, hjorter, diverse aper og kjempeedderkopper var noe av det vi fikk se. Og saa fikk vi ri paa elefanter i skogen, det var en mektig opplevelse.

Naa er det ikke lenge igjen av reisen, tiden har flydd. Men det skal bli godt aa komme hjem ogsaa, til regn og kulde. Om et par dager kommer vi til Nepal, der nye opplevelser venter.

Ukens sitat: "Det lengste jeg gidder aa drive det for aa faa meg dame, er aa sitte paa raeva og vente paa at en rik kvinne skal plukke meg opp. Jeg var paa sjekkern en gang i 1992, for aa se hvordan det fungerte. Jeg fikk snoeret i baann, men det var jo det mest arbeidskrevende."
- Esben, singel nordmann, satte vel ny nordisk rekord i latskap med denne uttalelsen.

Det var alt for denne gang.
Vi mailes!

Even ;-)

Namaste from Kathmandu, Nepal!

Hei og hallo!

Naa sitter jeg ensom og forlatt paa et hotell i Kathmandu og synes synd i meg selv. Har tatt farvel med alle de andre paa bussen i dag morges og i formiddag. Noen dro hjem i dag, men de aller fleste skal reise videre. Enkelte skal til Mt Everest base camp, noen dro tilbake til Pokhara for aa gaa i fjellet der, noen dro opp i fjellet rundt Kathmandu for aa overnatte der og titte paa Mt Everest. Mange har dradd ut paa en 3-dagers rafting, de drar videre fra Kathmandu om et par dager. Det var tungt aa ta farvel med alle vennene som jeg har faatt i loepet av 9 uker paa reise. Jeg var saa lur at jeg bestilte fly hjem imorgen, og det foerer til at jeg naa tutler rundt i Kathmandu paa egenhaand og kjeder meg.

Vel, hva har skjedd siden forrige reisebrev? Vi var i Varanasi, og dro for aa se paa likbrenningen der. Jeg nevnte vel at det flyter lik og saann rundt i dette vannet, og det fikk vi bekreftet. Et lik i opploesning floet forbi baaten som en gjeng av oss satt i, en relativt makaber attraksjon. Jeg fikk ikke sett det med egne oeyne, men Inge festet det til film, og jeg har sett den. En av jentene saa toppen av hodet paa et lik som floet rundt i elven litt senere paa kvelden. Det er ikke alle som blir brent, endel blir bare senket i elven med steiner.

Varanasi var siste stopp i India, og det var jeg glad for. Man blir sliten av aa reise som turist i India. Det er rett og slett for mange mennesker i det landet, og nesten alle er fattige. Dermed er alle desperate etter aa karre til seg de rupiene som turistene legger igjen. Gateselgerne og rickshaw-sjaafoerene er til tider vanvittig enerverende, og flere har mistet taalmodigheten og skjelt ut de mest innpaaslitne. Dessverre, men jeg forstaar at enkelte har faatt nok.

Det var en fryd aa komme til Nepal og Pokhara. Bussturen var riktignok et mareritt, men det kan jeg tilgi. For her var det frisk luft, lite mennesker i gatene, ingen innpaaslitne gateselgere, ingen insekter, god mat og god service paa restaurantene, vennlige og hoeflige mennesker overalt.Selvsagt er det mye fattigdom ogsaa i Nepal, og vi skulle senere faa oppleve at Kathmandu paa mange maater ligner India. Men Pokhara, en liten by i idylliske omgivelser midt i Nepal, var en kjaerkommen oase der man kunne slappe av og nyte livet. Her hadde man ogsaa utsikt til Annapurna-fjellene i Himalaya fra gatene, og rett nedenfor hovedgaten laa en vakker innsjoe. En dag dro vi opp til Sarangkot, et utsiktspunkt mot Annapurna, og overnattet der for aa faa med oss solnedgangen neste morgen. Tidlig paa formiddagen skyer det til rundt fjellene, saa det gjelder aa vaere tidlig ute om man skal faa sett dem. Vi ble ikke skuffet, det var et mektig syn idet solen gikk opp og badet disse 8000m hoeye fjellene i gult lys. Jeg merket meg paa veien opp til Sarangkot at kondisen min har forvitret noe etter en 20-pakning om dagen i 9 uker, saa jeg faar ta meg et par joggeturer naar jeg kommer hjem. Vi var nesten skammelig late de dagene vi laa i Pokhara, for det finnes mange muligheter for turgaaing, rafting, safari, etc.

Kathmandu er siste stopp paa reisen, her har vi vaert i 4 dager. Denne byen minner mer om India, med masse mennesker, tiggere og innpaaslitne gateselgere. Jeg kjoepte meg en T-skjorte der det stod "No rickshaw. No money. No tiger balm. No carpet. No one rupee. No problem." Men det virket ikke saerlig avskrekkende. Gateselgerne, rickshaw-sjaafoerene og guidene (samt store deler av resten av befolkningen) i Nepal, har tydeligvis sine yrker som bigeskjefter. For alle er pushere som selger hasj og marihuana, og det skulle ikke forundre meg om det er hovedinntekstskilden. Her er det sikkert enklere aa faa tak i hasj enn i Amsterdam, her trenger man ikke aa gjoere mer enn gaa utenfor doeren og staa rett opp og ned i rundt fem sekunder foer man blir tilbudt noe greier. Tror ikke at noen paa bussen har kjoept noe, og ja - det er forbudt her ogsaa.

Men man trenger ikke aa roeyke noe som helst for aa paadra seg lungeemfysem i Kathmandu, her er luften saa full av eksos og stoev at det halve kunne vaert nok. Mange av innbyggerne her bruker ansiktsmaske for aa beskytte seg. Gatene er like trange som i gamle Sandviken, men her er de stappfulle av mennesker, biler og motorsykler. En usunn kombinasjon. Kathmandu har bydd paa gamle buddhistiske templer og et yrende folkeliv. Dagene har blitt brukt til kultur, shopping og god mat. Tidlig en morgen dro vi paa fly-sightseeing langs Himalaya-fjellene, og vi fikk se Mount Everest. En av turens absolutte hoejdare, det var et fantastisk syn. Ikke like flott som Hardangervidda, selvsagt, men det var ikke langt ifra.

Det kjennes vemodig at reisen naa er slutt, men samtidig begynner jeg aa bli fornoeyd ogsaa. 9 uker er lang tid og opplevelsene har vaert mange. Det har skjedd saapass mye at vi ikke har faatt fordoeyd alt, jeg haaper og tror at vi kommer til aa verdsette alt vi har opplevd naar vi har vaert hjemme en stund. I reisefoelget har det den siste tiden vaert flere konflikter enn tidligere, og man har holdt seg mer med "sine egne". Jeg er ikke i tvil om at det hadde vaert en paakjenning for mange om vi hadde kjoert med den rosa bussen helt frem. Likefullt har det vaert flotte dager paa slutten ogsaa, og de aller fleste skiller lag som gode venner. Det har vaert en fantastisk tur sammen med 24 trivelige og spennende mennesker, og jeg angrer ikke et sekund paa at jeg har gjort dette.

Imorgen flyr jeg foerst til Bangkok, deretter til Amsterdam, foer jeg lander i Bergen paa onsdag. Skal bli godt aa komme hjem, og faa et par dager hjemme til aa komme i orden og slappe av. Vel, dette var siste reisebrev, naa skal dere slippe aa plages mer med det.

Ukens sitat: "Nej, det er vel som vanligt. Imorgon flyger vi over Mount Everest."
- Joergen, paa spoersmaal fra en kompis hjemme om hvordan vi har det og om det skjer noe spesielt. Litt blasert paa slutten?

Snakkes snart!

Even ;-)