Reisedagbok

Avreise søndag 19/8 Bergen, Norge
Fløy fra Bergen til Arlanda via Gardermoen. Spenningen var stor og tusen tanker fløy gjennom hodet. Hvem skulle jeg reise med? Hvordan kom det til å bli på bussene? Hva har jeg glemt? Et par øl på flyplassen gjorde godt. Møtte Esbjørn og Erik på bussen (det var kun en buss) i Stockholm, og fikk prøve overnatting i bussen for første gang.

Dag 1 Mandag 20/8 Sverige
Idag kom Håkan (reiseleder) og Natalie (matansvarlig) tidlig til bussen. Sammen med Erik og Esbjørn (sjåfører og mekanikere) utgjør de mannskapet på turen. Kl 08.30 kjørte vi opp til Stockholm Centralstasjon der 10 spente reisende stod og ventet. Resten av de reisende ble plukket opp underveis, i Lindkøping, Helsingborg og Trelleborg. Vi er nå totalt 25 personer i bussen, inkl mannskapet. 14 gutter og 11 jenter. Alderen varierer fra 20 til 64, og det virker som det er en spennende og trivelig gjeng. Samtalene handler stort sett om hvor vi er fra, hva vi gjør på, hva vi kommer til å oppleve, etc. Nå er man nødt til å lære seg 24 nye navn, men det går nok greit når man skal bo så tett sammen fra første dag. Bussen er fra 1979, hypermoderne for en rosa buss, og den heter Måns. Det er trangt obord, ikke sitteplasser til alle, så noen må ligge/sitte på madrasser. Når vi 15 ombord, tenkte vi at det var stappfullt. Nå er vi 25, og det er plass til flere... Turen gikk til Trelleborg helt sør i Sverige, der vi gikk ombord i fergen som skulle ta oss til Tyskland. Etter middag og en øl gikk vi tidlig til sengs.

Dagens sitat: "Nu måste vi supa på när vi kommer på färgan, det kommer at bli torka i Iran!"
- Hasse d.e., har fått med seg alkoholforbudet i Iran.

Dag 2 tirsdag 21/8 Tyskland
Vi gikk i land fra fergen 07.30 i dag morges utenfor Lubeck i Tyskland. Hele dagen gikk med til transportetappen gjennom Tyskland. Det ble mange timers kjøring, så det ble den første testen på hvordan det arter seg på bussen når man er innestengt med 24 mennesker i timevis. Stemningen er veldig god. Samtalene begynner etterhvert å dreise seg om mer enn kun hvor man kommer fra og slike trivialiteter. Man begynner å bli litt bedre kjent, og man kan etterhvert sette navn på alle. Det er ofte stopp for tissepauser, ca hver halvannen time. Lunsj og middag ble inntatt på veikroer underveis. Alle var fascinert over dovaktene som sitter/står hele dagen foran toalettet og tar 50 pfenning(ca 2 kr) for hver som skal på do. Lite givende jobb. Vi kom rem til Regensburg ca kl 21, da ble bussen parkert på en campingplass og madrasser ble lagt ut inne i bussen og på taket. Det blir satt opp presenning over taket slik at vi ikke blir våte hvis det regner. Det var ikke noen problemer ifbm med utlegging av madrasser og å finne hver sin plass for å sove, selv om det var trangt.

Dagens sitat: "Æ har bærre ei trusa med mæ, men æ har masse korrekturlakk!"
- Inge, har pakket særdeles effektivt.

Dag 3 onsdag 22/8 Budapest, Ungarn
Dagen i dag gikk med til kjøring. Fra 8 om morgenen til 9 om kvelden satt vi stort sett bare i bussen. Ombord i bussen ligger man og sover, leser, spiller kort, sitter og prater, etc. Det er ingen faste plasser ombord, men de fleste holder seg i en del av bussen, pga at man har tingene sine liggende der. Vi kjørte gjennom Østerrike og inn i Ungarn. Grensekontrollen gikk overraskende smertefritt, det var ingen kontroll i det hele tatt. Vi kom til Budapest tidlig om kvelden, etter en times ufrivillig sightseeing. "Här är det nu inget system i gatorna alls!" sa sjåføren vår Esbjørn. Men etter å ha spurt endel forbipasserende fant vi til slutt frem. På kvelden ble taket slått opp, bord og benker satt opp, og det ble laget suppe til middag. Førsteinntrykket av Budapest er veldig bra. En vakker by, mer moderne enn hva jeg hadde trodd. Jeg forestilte meg at Ungarn og Budapest var lutfattig og at alt skulle være gammelt og nedslitt, men det ser ikke ut til å være helt slik.

Dagens sitat. "Det här måste vara världens största pissoar!"
- Erik, viser interesse for kunst og kultur i Budapest da vi kjørte gjennom en tunnel dekket med svarte og hvite små mosaikkfliser.

Dag 4 torsdag 23/8 Budapest, Ungarn
Stod tidlig opp og spiste frokost og fikk endel informasjon. Deretter bar det ned til Budapest sentrum med tog. Hvorfor har de kun billettautomat på den ene siden av linjen? Var litt østblokk-preg på togsystemet. Men ingen i reisefølget ble utskjelt av de fryktede billettkontrollørene som vi hadde lest om i reiseguidene. Vi var ekte turister, jeg gikk i et følge på 8 gutter. Lang, lang rekke. Vi fikk sett Royal Palace, parlamenstbygningen, og en rekke andre storslåtte byggverk, i tillegg til sentrum av Budapest. Elven Donau, brun av dritt, slynger seg gjennom byen, og krysses av en rekke flotte broer. Vi spiste meksikansk pizza og angret på det, fra nå av er det kun lokale retter som gjelder.
Selv blir jeg mer og mer svensk, jeg prøver å snakke mest mulig svensk for å gjøre meg forstått, det er ikke alltid at alle forstår norsk. Nå er man blitt mer kjent med gjengen man reiser med, og den rosa bussen føles som et hjem. Dagen ble avsluttet med turens første fest på campingplassen, stemningen og humøret var på topp.

Dagens sitat: "Vad är en mil långt och luktar fisk? -Tjejmilen."
- Erik, selvsagt.

Dag 5 fredag 24/8 Budapest
Virket som om alle var i fin form om morgenen, til tross for gårsdagens fest. Etter frokost tok vi toget inn til sentrum igjen. Vi gikk endel rundt i byen før vi dro til et stort bad som lå i en av parkene i Budapest. Her badet vi, solte oss og slappet av. Endel av oss tok massasje, fotmassasje, pedikyr, o.l. De kunne sakene sine, men det var også en smertefull opplevelse å bli massert av de brutale massørene. Etter å ha lagt i bløt og blitt knadd i noen timer, la vi ut på ny vandring i byen. Vi må ha gått mange mil i løpet av dagene i Budapest, føttene føles iallefall slik. Vi fant en internettkafe hvor vi fikk sendt hjem det første reisebrevet fra turen. Etter en dyr middag (120kr) i hovedgaten, dro vi ned til Donau og tok en times sightseeing med en av båtene like etter at det ble mørkt. En veldig flott tur, alle broer, bygninger og monumenterbadet i lys. Budapest er en veldig vakker by. Bergen blir bare en bitteliten fiskerlandsby i forhold.

Dagens sitat: "Hold tilsammans! Tappa er inte bort nu!"
- Bengt, maner til samhold og sikkerhet når 15 usikre svenske og norske super-turister går på toget utenfor Romai camping.

Dag 6 lørdag 25/8 Ungarn - Romania
Er nå på hjul gjennom Ungarn mot Romania. Bussen vekker mye oppsikt blant folk på gaten og forbipasserende, det har den gjort hele veien. Folk stopper opp og står og gaper, som regel begynner de å smile og le. I bussen går tiden med til endel kortspill, har fått frisket opp flere kortspill som var gått halvveis i glemmeboken. Inge har tatt frem det norske flagget for å feire krompen og Mette-Marits bryllup. Siden det er lørdag, har vi også fått lørdagsgodis. Den ungarske landsbygden viser en fattigere side av Ungarn enn Budapest gjorde. Da vi krysset grensen til Romania ble det en markant forandring. Landet virker veldig fattig. Gamle fabrikker fra kommunisttiden, gamle og nedslitte hus, gamle Trabant-biler og dårlige veier. Jeg ble litt trist av å se hvor dårlig det står til med dette landet som ligger midt i Europa. Det er mange kirker langs veien, også nye, så det virker som om religion er prioritert.
Vi satt og ventet på grensen mellom Ungarn og Romania i tre og en halv time. Mye byråkrati, flere kontrollposter og vanskelige grensevakter gjorde sitt til å lage opplevelsen. Stemingen i bussen var imidlertid god, og mye tid ble slått ihjel med Idioten og smyg-Casino. Veiene i Romania er utrolig dårlige. Europavei 60 som er en tykk rød strek på kartet er slett ingen motorvei. Det er mer som en dårlig vei på landsbygden i Norge. Humpete og hullete, har sikkert ikke vært asfaltert på 20-30 år. Det er knapt plass til to biler i bredden. Vi har en marjsfart på 40 km/t. Overraskelsen og gleden var stor da vi kom frem til campingen. Flislagte dusjer og bad, og toalettpapir(!) Vekslet inn 10 dollar og fikk 290 000 lei tilbake, det har vel vært en viss inflasjon her... Største pengeenhet er 100 000 lei (30 kr).

Dagens sitat: "And if you think the music is bad, imagine lying on the beach listening to one of Ceausescus speeches blaring from the loudspeakers. Order of the day until the revolution - not the best cure for a hangover.
- Lonely Planet, om strendene i Romania

Dagens 2. sitat: "Esbjörn, jag tror att den har gått varm!"
- Erik, da vi kjørte forbi en fullstendig utbrent lastebil i en oppoverbakke i
Romania.

Dag 7 søndag 26/8 Romania
Stod opp kl 6, da var det kaldt og vått. 10 grader og mye kondens og dugg. Kl 7 var vi underveis mot Bucuresti på kjerreveien de kaller europavei 60. Kjørte i mange timer gjennom landbygden og flere små og store byer i Romania. Folk er fattige, infrastrukturen er i veldig dårlig stand. Enkelte ruller langs veien med hest og kjerre, noen få kjører med BMWer og Mercedeser. Det er endel vakker natur, men hus og andre bygninger er forfalne. Det var endel å se på langs veien, bl.a. store flokker med kyr og sauer som gikk midt i veien, et begravelsesfølge med åpen kiste, en hest som stod midt i veien og spiste sin egen drit, og mange bønder som ruller avgårde med hest og kjerre. Kl 17 kom vi frem til Bucuresti. Byen er veldig fattig og forfallen, alt utenom Ceausescus sinnsyke palass midt i byen. I 80-årene jevnet han 7000 boliger med jorden for å bygge et administrasjonssenter med palasset som midtpunkt. Det er verdens nest største bygning etter Pentagon. Folket slutet mens palasset ble bygd. Dette er noe av det verste jeg har sett av menneskelig galskap. I området rundt palasset så vi tiggende barn, rusede uteliggere, en uteligger som lå i kloakken, samt mange fattige mennesker. Om kvelden slo vi leir like før grensen til Bulgaria, utenfor et hotell. Nå er det visst slutt på toaletter slik vi kjenner dem, nå er det kun et hull i gulvet som gjør nytten. Det smakte godt med en iskald Carlsberg i baren.

Dagens sitat: "Jeg sa bananer, men jeg mente meloner."
- Johannes, ville at vi skulle stanse langs veien og kjøpe meloner. Håkan misforstod, og turens første lille disputt var et faktum.

Dag 8 mandag 27/8 Bulgaria
En pottsur bestyrerinne fra hotellet virret rundt og var fryktelig misfornøyd med et eller annet, men ingen skjønte hva hun sa. Mulig det var fordi en kabellegger hadde bommet på hullet i gulvet og truffet vannrøret istedenfor. Grensekontrollen fra Romania til Bulgaria gikk raskt og smertefritt. Det ser ut til å være endel fattigdom også i Bulgaria, men det ser mye bedre ut enn i Romania. Motorveiene er gode. Hele dagen gikk med til kjøring gjennom Bulgaria, og vi kom frem til grensen mot Hellas sent på kvelden. Vi krysset grensen da, så slapp vi å gjøre det neste morgen. Jeg tok en øl og krøp tidlig til sengs, siden jeg var med i matlaget som skulle lage frokost neste morgen.

Dagens sitat: "Det är så här dom transportar kjärnavfall här nede."
- Hasse d.e., kommenterte et 40 år gammelt vrak av en lastebil med en rusten vanntank på lasteplanet.

Dag 9 tirsdag 28/8 Hellas
Store deler av dagen gikk med til kjøring gjennom Hellas. Mye vakkert landskap, og selvfølgelig strålende sol. Hver gang vi begynner å kjøre mot nye eventry og reisemål, spilles vår kjenningsmelodi på full guffe i bussen. Highway Man med, ja, Highway Man. Det er vår låt og stemingen er stor når vi begynner å kjøre og Highway Man spilles på anlegget. Man føler seg etterhvert som en del av et fellesskap i den rosa bussen. Matlaget skal hjelpe Natalie med maten, det består av 2-3 personer. Man er da med på å lage frokost, lunsj og middag når man er underveis. Vi har også et fast taklag med 4 personer som er ansvarlig for å sette opp presenning over taket når vi stanser, og ta det ned igjen når vi kjører videre. Taklaget trenger ikke å være med å lage mat. På ettermiddagen kom vi frem til den lille byen Kastraki i innlandet i Hellas, der vi dro opp i de fantastiske fjellene omkring og besøkte et gammelt kloster. Boufidis heter campingen som vi har slått leir i, et idyllisk lite sted med svømmebasseng. Og bar, selvsagt. På kvelden var det fest og stemningen var høy. Noen prøvde å lære seg zorba, med varierende hell. Etter mange dager på veien, føles det godt å slå seg til ro et sted. Her skal vi ligge i tre netter.

Dag 10 onsdag 29/8 Meteora, Hellas
Det var mange som var bakfull etter gårsdagens fest, så dagen startet rolig ved og i bassenget. Senere på dagen dro endel av oss ned til byen for å spise og handle. Så var det mer bading i bassenget før vi spiste middag sammen på campingen. Så ble det litt festing til slutt.

Dagens sitat: "Om man står med en fot i glödande kol och den andre i iskaldt vatten, då har man det genomsnitt ganska bra."
- Hasse, er doktor i statistikk eller noe lignende, så dette stemmer vel.

Dag 11 torsdag 30/8 Meteora, Hellas
Halve bussen var småforkjølt da vi stod opp, og det gjaldt meg også. Dagen ble brukt til lek og moro i bassenget, samt en liten oppdagelsesreise i fjellene omkring Meteora. Utrolig vakre fjell som ble skapt av vannstrømmer for 600 millioner år siden. På 1100-1200-tallet ble det bygd klostere på toppene av disse fjellene. Vi har fått smakt endel forskjellige greske retter i løpet av disse dagene, det er trivelig å gå ut og spise på koselige greske restauranter. Alle tok en tidlig kveld for å være opplagt til neste reisedag.

Dagens sitat: "Farsken kor mykke sement dæm må ha brukt til di herran!"
- Inge, har ikke helt fått med seg hvordan fjellene i Meteora ble dannet.

Dag 12 fredag 31/8 Hellas
I går var "alle" forkjølt når de våknet. Idag var det mange som ikke hadde sovet noe særlig om natten. Er det noe kollektivt som påvirker oss alle som gruppe? Det var en trøtt gjeng som pakket sammen og satte seg på bussen som skulle ta oss videre gjennom Hellas. Kom frem til den lille byen Peramos like utenfor Kavala tidlig om ettermiddagen. Nå fikk vi badet i Middelhavet. Varmt og deilig i vannet. Endel danset gresk folkedans sammen med grekere på en fest på campingen om kvelden.

Dagens sitat: "Ny dag, nya bakfullheter."
- Gustav, har vært mye bakfull hittil på turen.

Dag 13 lørdag 1/9 Peramos, Hellas
Grytidlig frokost, deretter tok de fleste fergen over til øyen Thasos. Vi fikk skyss til fergen med en pickup, 10 personer på lasteplanet. Noen leide mopeder og kjørte som galninger rundt hele øyen. Christoffer gikk da også på trynet i en sving med Ida J. bakpå. Heldigvis i lav hastighet, så han fikk bare noen saftige skrubbsår, Ida var helt uskadet. Selv lå jeg vare på stranden og badet, snorklet og spilte beach tennis. Inge var ikke så veldig imponert og satte spørsmålstegn ved hvorfor vi skulle ta fergen en time hver vei til en dårligere strand: "Kaffør i helsike ska man ta ferga til ei øy berre før å ta ferga te ei øy?" Vi fikk med oss to VM-kvalifiseringskamper på TV og stemingen var høy da England vant 5 - 1 mot Tyskland. På kvelden var det drikking og drikkeleker ved bussen, som vanlig.

Dagens sitat: "Det går! Det går! Sug, for faen!"
- Even, da vi hadde en drikkelek der man skulle suge et spillekort til munnen og overlevere det til nestemann rundt bordet.

Dag 14 søndag 2/9 Peramos, Hellas
Dagen ble stort sett brukt til bading og moro på stranden like nedenfor campingen. Sendte reisens 2. reisebrev idag. Bussen ble vasket idag, men jeg og 3 andre "gikk glipp av det". Vel, det er ikke plass for 25 personer å vaske i bussen samtidig likevel. Vi har brukt mye tid i og rundt bussen de siste to ukene, og enkelte føler etterhvert behov for å trekke seg unna til tider. På campingen var det fest med øredøvende gresk folkemusikk for tredje kveld på rad, og det var ikke lett å få sove.

Dagens sitat: "Why are you lying?"
- gresk motorsykkelutleier, ante ugler i mosen da Erik og co sa de hadde glemt førerkortet hjemme.

Dag 15 mandag 3/9 Hellas - Tyrkia
Risedag. Grenseovergangen til Tyrkia gikk veldig raskt og smertefritt, og det var til og med sympatiske grensevakter der. Inntrykket av Tyrkia er at det er velstående land men utfra det jeg har lest, vet jeg at landet er inne i en alvorlig økonomisk krise. En dollar veksles nå inn mot 1,3 millioner lire, inflasjonen løper fremdeles løpsk. Vi var et par stykker som tok ut 100 000 000 lira hver fra minibank (tilsvarer under 100 dollar) Underveis pleier vi å stanse utenfor bensinstasjoner for å spise lunsj, og det er alltid en eller flere radmagre løshunder som kommer for å tigge om mat. Slik har det vært helt fra Ungarn. En ulempe med å sove på taket er at det ikke er lett å komme seg på toalettet i løpet av natten. Hvis man må, må man gjerne krype over 4 andre sovende pinkere, klatre ned stigen, klatre opp når man er ferdig, og krype over de samme sovende pinkerne. Man lærer seg fort at det lønner seg å gå på do før man legger seg. Men når det drikkes øl til langt på natt er det likevel overhengende fare for å våkne i løpet av natten. Vi kom frem til Istanbul i 18-tiden, og tok en tur til et nærliggende kjøpesenter for å spise og titte litt. Og ta en øl, selvsagt.

Dagens sitat: "Her ser man et typisk tyrkisk bad, kolla röken som kommer ut dören."
- Hasse d.e., peker på et forfallent uthus i Tyrkia der det brennes bildekk.

Dag 16 tirsdag 4/9 Istanbul, Tyrkia
Vi tok en taxi til Sultan Ahmed om morgenen, for som Lonely Planet sier: "You haven't really experienced Turkey before you've had a ride with a turkish taxi". Det gikk fort, men vi ble ikke livredd. Vi besøkte moskeen/kirken Haya Sofia fra 500-tallet og den blå moskeen (selve symbolet på Istanbul) fra 1600-tallet. De var mektige byggverk, den blå moskeen var den vakreste. Den blir fremdeles brukt til bønn, og det var endel muslimer som ba mens vi var der. Vi dro så til Grand Bazaar, et område med 5000 små butikker. Svært mange lå under tak, og det var en gigantisk labyrint der det er lett å miste retningssansen og komme bort fra hverandre. Selgerne er veldig pågående, og det er slitsomt i lengden å ikke kunne få gå i fred. Alle sa omtrent det samme: "Hello! Come into my shop. Yes, please. Where are you from?" Selv om antall butikker var stort, var vi ikke like imponert over utvalget, det var de samme varene som gikk igjen. Etter å ha gått i mange timer på basaren, samlet vi oss på Pudding Shop, et fast vannhull for Pink Caravan i mange år. Vi dro senere til en liten pub, og innehaverne virket lettere sjokkert da 20 svensker, dansende og høylydte presset seg inn på 3 x 3 m. Stemingen var høy, og det utviklet seg også til ølkrig. Vi avsluttet kvelden på en nattklubb som hadde utsikt mot begge moskeene. Stemingen sank et par hakk blant enkelte da en lettkledd magedanserinne entret stedet og ville ha penger i BHen, da dro vi hjem til bussen.

Dagens sitat: "You come back tomorrow, we fly!"
- tyrkisk kafeeier, har tydeligvis mer enn bare tobakk i vannpipene.

Dag 17 onsdag 5/9 Istanvul, Tyrkia
Idag dro vi først til Topkapi-palasset. Begynte med 45 min i kø for å komme inn, deretter gikk vi et par timer i kø blant tusenvis av andre turister fra hele verden. Det var forsåvidt et imponerende plass med mye spennende å se, men opplevelsen ble litt ødelagt av alle turistene. Det mest interessante var hår og levninger fra profeten Mohammed. Tilfeldigvis spilte Sverige VM-kvalifiseringskampmot Tyrkia i Istanbul om kvelden, og Bengt klarte å skaffe billetter til alle som ville være med. Og det ble til slutt 21 pinkere. Var litt urolig for sikkerheten med tanke på de tre Leeds-supporterne som ble drept her for en tid tilbake. Men da vi kom til stadion (Galatasarays hjemmebane), ble vi voktet av flere hundre politifolk, og vi følte oss aldri usikre. Det var en vanvittig høy stemning på stadion til tross for at det ikke var mer enn 20 - 25 tusen på trubunene. Det var mektig å se så mange mennesker hoppe opp og ned samtidig, og pipingen nådde langt over 100db. Det var også over 1000 svensker på tribunene, men de var skuffende rolige. Tyrkia tok ledelsen i begynnelsen av 2. omgang, men Sverige utlignet og scorte vinnermålet i løpet av de siste 5 minuttene. Det var en uforglemmelig fotballkamp som det sikkert blir snakket om lenge, der var kampen som førte Sverige til VM. Og vi var der. Fotballkampen har nok vært turens høydepunkt hittil.

Dagens sitat:" Heia Norge!"
- Inge og Even, med norsk flagg og norsk vikinglue under kampen mellom Sverige og Tyrkia.

Dag 18 torsdag 6/9 Istanbul, Tyrkia
Tutlet først litt rundt i Istanbuls gater og spiste frokost, før vi dro til tyrkisk bad, Der ble vi vasket, såpet inn og massert av hver vår massør i et tradisjonelt tyrkisk bad fra 1600-tallet. Et tyrkisk bad er et must når man besøker Tyrkia. Vi fikk også besøkt Basilica-cisternen som forsynte Istanbul med vann en gang i tiden. En imponerende fjellhall med søyler. Jeg var med i matlaget idag, og var derfor med å handle inn mat for reisen fremover. Mye pasta, grønnsaker, brød, pålegg, m.m. På kvelden dro vi til et kjøpesenter nær campingen og spilte bowling, artig og sosialt. Noen tyrkere som hadde sett gårsdagens kamp på tv, hadde kjent igjen Ida J og meg (med vikingluen) på tv. Men det er vel tvilsomt om noen har sett oss hjemme i Norge og Sverige. Menneskene i Tyrkia er åpne og sympatiske, de spør om man trenger hjelp til noe eller vil prate om hvor vi kommer fra. Mange gratulerte oss med Sveriges seier i går.

Dagens sitat: "E de farsken ikke mulig å få sæ frukost i den herran byen?"
- Inge etter at vi hadde letet etter en restaurant i millionbyen Istanbul i en halvtime.

Dag 19 fredag 7/9 Tyrkia
En lang reisedag fra Istanbul til Gøreme, vi kom frem om kvelden. Vi kjørte gjennom jordbruksområder og landsbygder, mye av jordbruket var primitivt og ble gjort manuelt. Mange dyrket solsikker, og det lå mange store hauger med solsikkefrø langs veien. Vi kjørte etterhvert gjennom spennende fjellområder, og det var spesielt vakkert ved solnedgang. Det ble som vanlig øl og annen drikke etter middag, og for første gang var det en som ble såpass full at vedkommende måtte bæres i seng.

Dagens sitat: "Melk er dødens drikk!"
- Espen, påpeker at melk er skadelig for kroppen, og at man absolutt bør unngå melk for enhver pris.

Dag 20 lørdag 8/9 Gøreme, Tyrkia
Vi dro til en underjordisk by som ble gravd ut for flere tusen år siden. Byen huset 12 000 mennesker, og ble bygget for å beskytte innbyggerne mot fiender. Det var lange, trange ganger som førte oss dypt ned under jorden. Byen skal være bygget i 8 etasjer nedover. Man måtte gå krokrygget, og det var kun plass til en i bredde. En gjeng på 15 pinkere måtte snu og gå ned igjen da det kom tre busslaster med tyskere i motsatt retning. Jeg kjente antydninger til klaustrofobi, og det var det flere som gjorde. Ikke noe sted å være når man er bakfull med fyllanerver. Men alle klarte seg helt fint, og det var en spennende og spesiell opplevelse. Siden kjørte vi til en liten landsby der husene var hugget inn i fjell som var formet som avrundede kremmerhus. Husene her var også bygget for flere tusen år siden, og det bodde fremdeles folk i enkelte av dem. Det omkringliggende landskapet var veldig spesielt og utrolig vakkert, med flotte formasjoner i fjellet. Enkelte steder minnet om Grand Canyon. Jeg og Inge gikk opp på en liten fjelltopp ved campingen og fikk med oss solnedgangen og utsikt over hele Capadoccia-området. Om kvelden var det felles middag på campingen, med påfølgende fest. Det ble underholdt med magedanserinne og gitarspilling.

Dagens sitat: "Når man er på ferie, kan man tillate seg å leve litt vilt."
- Espen, etter å ha vist at han drikker melk, dødens drikk, som en kalv.

Dag 21 søndag 9/9 Gøreme, Tyrkia
En rolig og avslappende dag. Dro til byen og tok et par øl, sendte mail og spiste lunsj. Dagen ble ellers brukt til vasking av klær og til å sove og slappe av. Endel leide hester og dro på ridetur i det flotte landskapet omkring Gøreme. På kvelden dro vi en gjeng til en spesiell restaurant i Gøreme. Her satt vi på puter og spiste, noen retter ble bragt inn i keramikkrukker som ble knust ved bordet. Det ble leid vannpipe, som gikk rundt bordet. Et godt måltid i spennende omgivelser. Det var kaldt og mørkt senere på kvelden, og alle gikk og la seg veldig tidlig. Jeg fikk sett solnedgangen fra fjelltoppen like ved campingen i dag også, denne gangen med Natalie. Veldig vakkert.

Dag 22 mandag 10/9, Tyrkia
En lang kjøredag, nesten 12 timer underveis. Gjorde et stopp for å spise lunsj i byen Siva. Der var de tydeligvis ikke vant med turister, så vi fikk mange nysgjerrige blikk, og det var faktisk endel som lo av oss. Etter at vi hadde lagt oss om kvelden, ble vi vekket av et voldsomt bikkjeslagsmål. Jeg og Anneli var svært tissetrengt og måtte klatre ned fra taket. Vi var veldig på vakt om hundene skulle komme tilbake.

Dag 23 tirsdag 11/9 Tyrkia
Nok en lang kjøredag, fra tidlig om morgenen til kl 18 om ettermiddagen. Vi ligger nå i Dogubayazit, kort vei fra den iranske grensen, 2100 meter over havet. Vi har en fantastisk utsikt over byen og fjellene rundt. Veien opp til den såkalte campingen var smal og veldig bratt, og garantert ikke bygd for buss iallefall. Vi holdt pusten et par ganger på vei opp. Da vi kom til campingen ble vi møtt med den sjokkerende nyheten om terroristaksjonene i USA og ødeleggelsen av World Trade Center. Det la en stor demper på stemingen resten av kvelden. Vi håper at det ikke får konsekvenser for resten av turen vår, vi er jo usikker på hvordan Iran og folket der vil reagere på det som har skjedd.

Dag 24 onsdag 12/9 Dogubayazit, Tyrkia
Gikk ned til byen og spiste, handlet og sendte mail. Jentene i gruppen handlet inn tøy og klær for å dekke seg til i Iran. De gleder seg allerede til å komme til India der de kan kaste sløret igjen. Mange ble dårlig i magen denne dagen, enkelte spydde og var sengeliggende. Det gikk kontinuerlig trafikk til de få toalettene som var på campingen, og enkelte gikk da også tett. Det var virkelig utrivelig å gå på do etterhvert. Vi hadde nå fått terroraksjonene i USA litt på avstand, men enkelte var engstelige for å dra videre inne i Iran, og diskusjonene gikk om vi kanskje burde vente en ekstra dag for å se hvordan situasjonene utviklet seg. Eller var det store samtaleemnet dårlige mager, samt konsistens, farge, lukt etc...

Dagens sitat: "Det kom en eksplosjon! Æ sprøytelakkerte steike mæ heile dassen!"

- Inge hadde litt småproblemer med magen.

Dag 25 torsdag 13/9 Tabriz, Iran
Kom frem til den iranske grensen om formiddagen og regnet med å bli der i mange timer. Det gikk et par timer, men det gikk mye lettere enn ventet. Vi fikk hjelp av en iraner som jobbet ved grensen, han tok imidlertid godt betalt. Alle jentene på bussen går nå med slør, det gjør også samtlige iranske kvinner. Veldig uvant og merkelig. Vi var 4 stykker som gikk for å spise etter at vi hadde sjekket inn på hotellet i Tabriz, og da fikk vi oppleve den utrolige iranske gjestfriheten. Vi spurte om veien, og ble fulgt et godt stykke på vei. Vi spurte etter taxi, taxien ble praiet for oss, og ble fortalt hvor han skulle ta oss. Taxisjåføren ville ikke ta imot betaling. På restauranten ble vi vartet opp av vennlige servitører, andre gjester kom bort til oss og ønsket oss velkommen til Tabriz. Vi kjøpte aviser, men avisselgeren ville ikke ta imot betaling. Førsteinntrykket av Iran er veldig bra, og folk her virker fantastisk vennlige, gjestfrie og sjenerøse.

Dagens sitat: "Det var modigt!"
- Hasse d.e., etter å ha sluppet en brakfis (hadde vært plaget med løs mage lenge)

Dag 26 fredag 14/9 Iran
Lang kjøredag, vi slo leir først kl 23.30, over 10 mil sør for Teheran. Landskapet vi kjørte gjennom var stort sett halvørken, flatt med omkringliggende fjell. Termometeret viste 40 grader ute, og vi har ingen aircondition. Men, det gikk helt fint, vi var ikke plaget av varmen. Iranerne kjører som noen galninger, og det er slett ikke rart at mange dør på veiene her nede. Harardiøse forbikjøringer der man unngår møtende trafikk med kun noen cm. Hvis trafikken går tregt, ser man også doble forbikjøringer, dvs 3 biler i bredden i samme kjøreretning. Endel var fortsatt dårlig i magen, og fikk prøve toalettbesøk i moder natur, men det var nok også en befrielse å slippe stanken på de iranske toalettene. Drivstoff i Iran er latterlig billig, 200 liter diesel for tre dollar. Vi kjører innimellom gjennom politikontroller langs veien. Da ropes kodeordet TORTA! (kake), for å signalisere at jentene skal ta på seg slør. Som regel vinkes vi bare forbi, vi har blitt stoppet et par ganger for sjekk av pass og førerkort for sjårørene.

Dagens sitat: "Dere synes det er vanskelig å hanskes med meg. Tenk da hvor vanskelig det er for meg å hanskes med alle dere."
- Esben, norsk supernasjonalist, legger seg ut med 21 svensker ombord på bussen.

Dag 27 lørdag 15/9 Esfahan, Iran
Vi ankom Esfahan tidlig om ettermiddagen og tok inn på et billig motell. Til vår glede og overraskelse oppdaget vi at de hadde egen internettkafe. Og vi som hadde trodd at internett var totalt forbudt i hele Iran. Marita hadde fått en urovekkende mail fra Sverige, og Håkan ringte derfor hjem til kontoret i Sverige. På et fellesmøte fikk vi vite at reiseplanene våre blir endret. USA ønsker Pakistans støtte til en evt krig mot Taliban i Afganistan, og dette har skapt uro og usikkerhet i Pakistan. Grensene stenges og vestlige selskaper henter ut sine ansatte fra landet. Vi må derfor kjøre helt tilbake til Istanbul og fly derfra til Delhi. Erik og Esbjørn må kjøre vår kjære rosa buss tilbake til Sverige, og vi kommer til å leie turistbuss i India. Pink Caravan dekker alle ekstra utgifter. Endel ble selvsagt skuffet og lei seg for det som hadde oppståttt, men stemningen var god, og alle aksepterte situasjonen. Vi prøvde å finne en restaurant for å spise middag, men det var ikke enkelt. Om ettermiddagen stenges butikker og restauranter i flere timer. På kvelden gikk vi ned til elven og drakk te og røykte vannpipe. Ida, Anneli, Natalie og Frida ble invitert hjem til en familie der de ble vartet opp av en hysterisk oppglødd familie med alt fra barn til besteforeldre.

Dagens sitat: "Himmel og hav!"
- Esben, ville ikke banne i et muslimsk land.

Dag 28 søndag 16/9 Esfahan, Iran
Hva gjør vi når vi har en fridag der vi ikke sitter på bussen? Jo, vi leier minibusser og drar på sightseeing! Skulle tro vi elsket å sitte på buss... Var genuine turister denne dagen, gikk i gåseflokk bak en uspennende guide hele dagen. Og når 25 mennekser skal kjøpe lunsj uten at det er lagt noen plan, tar det halvannen time. Vi besøkte bl.a. Emam Square, en av verdens største åpne plasser, Jame Moske og Emam Moske. Spesielt Emam moskeen var imponerende og vakker. Vi ble også tatt med til en teppehandler med dollar i blikket som serverte oss te og viste oss en haug med tepper. Ingen kjøpte så mye som en fillerye, sikkert til deres store skuffelse. Trafikken i Esfahan er mer enn uoversiktelig, og det er med livet som innsats man krysser gaten. Rødt lys er i beste fall veiledende, fotgjengerfeltene er kun til pynt, blinklysene har sikkert aldri vært brukt, og det tutes - hele tiden.

Dagens sitat: "Vi kom. Vi dreit. Vi gikk."
- Even, etter besøket hos en skuffet teppehandler.

Dag 29 mandag 17/9 Esfahan, Iran
På tross av at vi hadde sittet oppe til kl 3 om natten og spilt kort og holdt hele hotellet våkent, stod vi relativt tidlig opp. Jeg og Inge gikk for å klippe oss, og dro deretter til basaren der vi trakket rundt et par timer, jeg kjøpte meg en vannpipe. En iraner som hadde studert i USA tok oss med til et bortgjemt tehus i basaren der vi røykte vannpipe til jeg ble grønn i trynet. Vi lærte endel om Iran og iranere, bl.a. at de fleste (?) drikker alkohol innenfor hjemmets fire vegger. Når vi går rundt i byen, er det mange som er nysgjerrige og kommer bort til oss og spør hvor vi kommer fra og hva vi synes om Iran. På ettermiddagen dro vi en liten gjeng til et av byens luksushotell og badet, det var avslappende og forfriskende.

Dagens sitat: "Jaha, då var ordningen återställd."
- Esbjørn hadde igjen fått utdelt dårlige kort i "Neger"

Dag 30 tirsdag 18/9 Iran
Lang kjøredag. Startet grytidlig om morgenen fra Esfahan og slo leir først kl 23.30, 40 mil fra grensen. Det var fryktelig varmt midt på dagen, opp mot 40 grader. På ettermiddagen blåste det opp, og temperaturen sank til 18 grader. Da var det en gjeng forfrosne nordboere som hutret og frøs. Endel er skuffet og lei for at vi må dra den lange veien tilbake til Tyrkia istedenfor å dra videre i Iran og Pakistan.

Dagens sitat: "Ronny! Jag kommer!"
- Nina, var på vei for å hjelpe til på busstaket.

Dag 31 onsdag 19/9 Iran - Tyrkia
Vi ankom grensen på ettermiddagen, og brukte kun halvannen time på å komme over. Marita, 50, hadde mistet sløret sitt, og ble overtalt til å krysse grensen iført et badehåndkle - med Manchester Untited-trykk. En haug med svartebørsvekslere virret rundt oss på begge sider, enkelte var også på vei inn i bussen og måtte jages ute igjen. Jentene var mer enn fornøyd med å kunne kaste sløret, og det var godt å kunne ta på seg shorts igjen. En kilometer fra grensen ble vi stoppet i fartskontroll, og måtte betale 20 dollar i bot. Deretter gikk turen tilbake til Dogubayazit og Parasut camping, og det var mange som kjøpte seg en iskald øl så snart bussen stanset. Det ble flere øl, og det ble sent før vi krøp til sengs. De neste 10 - 12 dagene kommer vi til å reise rundt i Tyrkia, med eieren av Parasut camping som guide.

Dagens sitat: "Doggobaiasitt!"
- Anneli og Ida, synes det er moro å uttale Dogubayazit. Gang på gang.

Dag 32 torsdag 20/9 Tyrkia
Kjørte ikke så langt idag, tok det med ro underveis. Mr Parasut var guide og viste oss bl.a. en spesiell bro og en foss. Vi kom til byen Van tidlig på ettermiddagen og besøkte først et fiskeoppdrettsanlegg. Deretter gikk turen opp til ruinene av en gammel festning. Den lå på et platå med fantastisk utsikt over området rundt. Campingen vi kom til var øde og forlatt, de første som gikk på toalettet fikk ansiktet dekket med spindelvev. Under middagen ble vi oversvømmet av horder med fluer, og maten fikk en ekstra ingrediens. Etterhvert fikk vi trekke innendørs, og det ble fest med gitar og sang. Ida M. gikk tidlig til sengs etter å ha spist fersken, noe som hun er sterkt allergisk mot.

Dagens sitat: "Ikväld ska du och jag krypa ner trappan!"
- Ulla, regner med at hun og Esben skal bli mer enn bare brisen.

Dag 33 fredag 21/9 Tyrkia
En liten busstur på formiddagen tok oss til en ny camping ved Van-sjøen, en camping som fremdeles var åpen. Noen dro over til en øy for å bade og se seg rundt. Alle var dypt skuffet når de kom tilbake, øyen kunne bare by på fluer, men ingen badestrender. Resten av oss dro ned til stranden ved campingen der vi badet i det "glatte" vannet i Tyrkias største saltvannsinnsjø. Inntil vi observerte en velvoksen kabel som fløt forbi... På kvelden ble en respektert politimann feiret av 100 tyrkiske menn på campingen, og det ble danset heftig til live tyrkisk musikk. En merkelig fest. Vi fikk slått oss løs på dansegulvet vi også.

Dagens sitat: "Qualität"
- Esben, skrev sitt tyske favorittuttrykk i sanden på stranden.

Dag 34 lørdag 22/9 Tyrkia
Det var varmt, og stjernehimmelen var klar, så vi sov under åpen himmel. Jeg våknet på natten og innbilte meg at bussen gynget taktfast og at den ene stigen slo mot bussen. Veldig mystisk. Etter en lang reisedag, nådde vi frem til byen Katha. "Campingen lå midt i den nedstlitte byen, og vi slo oss ned midt i en gate og parkerte der. Underveis til Katha måtte vi ta en gammel pram av en ferge, og det var et voldsomt bestyr å få bussen ombord. Underveis og spesielt i Katha fikk vi masse oppmerksomhet, spesielt fra barna.

Dagens sitat: "Jag döööööööööööör!"
- Nina, utbryter sitt favorittuttrykk idet bussen skal kjøre på fergen.

Dag 35 søndag 23/9 Nemrut, Tyrkia
Vi kjørte tre minibusser opp til fjellet Nemrut for å titte på steinstatuene på toppen, 2200 meter over havet. Minnet litt om bilder jeg har sett fra Påskeøya. Det var en lang kjøretur opp og ned, og sjåførene ga oss en ekstra opplevelse ved at de ikke akkurat slakket på farten. Frida lå igjen i bussen med forkjølelse, og måtte reddes av personalet på campingen da en gjeng med unggutter prøvde å bryte seg inn i bussen. Siden var det en lang kjøretyr til Tasucu ved Middelhavet, vi kom frem kl 01.30 ved campingen. Enkelte tok seg et bad før de gikk til sengs.

Dagens sitat: "Clint Eastwood!"
- Nina var kommet frem til at Clintern var USA's forrige president.

Dag 36 mandag 24/9 Tasucu, Tyrkia
Utrolig varmt, over 30 grader kl 9 om morgenen, og enda varmere utover dagen. Vannet holdt 25 - 30 grader, og siden vi ligger like ved stranden, ble det mye bading. Det var derimot enkelte som drakk mer enn de badet i løpet av dagen, og som ble tidlig brisen. Det ble fest på kvelden, og da var det enkelte som ble virkelig fulle, det nådde sitt tvilsomme høydepunkt da en av pinkerne viste frem snoppen sin. Selv ble jeg prøvd sjekket opp av en tyrkisk politimann som ville ha meg med på en aldri så liten kjøretur. Ikke akkurat min drømmepartner, så jeg takket høflig nei. Ush!

Dagens sitat: "Turkish policemen - beautiful?"
- tyrkisk homsepurk på sjekkern.

Dag 37 tirsdag 25/9 Tasucu, Tyrkia
Mange våknet med mer eller mindre bakis etter gårsdagens sjøslag. En medpassasjer husket ikke alt han hadde gjort etter at whiskyen var drukket opp, men etter å ha blitt konfrontert med et avslørende videoopptak, fant han det nødvendig å be om unnskyldning for et aldri så lite strippeshow. Dagen ble stort sett brukt til soling og bading. Sent på ettermiddagen spilte vi fotball på stranden sammen med en gjeng tyrkiske barn. Veldig moro - og utmattende, det har vært lite trening de siste 5 ukene.

Dagens sitat: "Det luktar som om et litet djur har krypit inn i munnen och dött."
- Ida J, om dagen-derpå-ånden sin

Dag 38 onsdag 26/9 Tasucu, Tyrkia
Nok en herlig avslappende dag med soling, bading og lek i vannet. Det må være 30 grader i sjøen her, utrolig varmt. Det ble volleyball og fotball med lokalbefolkningen før middag. Dagens store samtaleemne var de djevelske myggene på stedet, som hadde holdt halve bussen våken om natten, og gitt oss utallige myggstikk. Alle satt og klødde seg på nye myggstikk under frokosten. Jeg hadde sovet inni bussen der plagene var verst, så jeg la meg til å sove på stranden neste natt, der jeg sov som en stein hele natten.

Dagens sitat: "Det lengste jeg gidder å drive det i forhold til å sjekke opp damer, er å sitte på ræven og vente på at en rik kvinne skal finne meg."
- Esben, satte vel ny nordisk rekord i latskap med denne uttalelsen.

Dag 39 torsdag 27/9 Tyrkia
Dro tidlig om morgenen fra Tasucu og kjørte mot Istanbul, vi kom frem etter midnatt. Temperaturen sank utover dagen, og da det begynte å regne om ettermiddagen kom den ned mot 12 grader. Da var det mange som hutret og frøs.

Dagens sitat: "Det besta med Iran, var at det inte fanns hundar där."
- Gustav, liker ikke hunder, og har sett seg lei på alle løshundene overalt hvor vi stanser.

Dag 40 fredag 28/9 Istanbul, Tyrkia
Sov "lenge" om morgenen, stod opp kl 9. En lat dag som ble brukt til shopping og soving. Dette var siste dagen Erik og Esbjørn var med oss, før de satte kursen hjem mot Sverige med den rosa bussen. Det ble derfor et festmåltid med korv og mos, deretter ble det fest. Det føltes på en måte som om reisen var slutt, og at vi neste dag skulle ut på en helt ny reise. Og slik er det kanskje også? Anders Eriksson kom også og hilste på, han var kommet til Istanbul for å ordne med flybilletter og diverse ting. Det ble en trivelig fest med sang og masse godt humør. Anneli, Ida, Natalie og jørgen fremførte den egenproduserte låten "Dogubayazit" til massiv hyllest og applaus. Enkelte fikk selvsagt for mye å drikke, noe som resulterte i at jeg fikk et lite fristende tilbud om sengekos fra en av bussens mer modne kvinner. Noe som jeg takket høflig nei til.

Dagens sitat: "Det holder å tenke på jernverket i Mo i Rana."
- norsk supernasjonalist som ønsker å forbli anonym, i en diskusjon om hvor lite som skal til før "den" står i stram givakt i disse dager. Onani er ikke lett å få til på en så intim reise.

Dag 41 lørdag 29/9 Tyrkia - India
Siste dag med den rosa bussen, og siste mulighet til å ta gruppefoto. Fem jagerfly satte en støkk i oss da de kom ut av intet og fløy rett over hodene våre da de hadde oppvisning, det var visstnok en del av feiringen av den tyrkiske nasjonaldagen. Vi kjørte til Ataturk-flyplassen i 12-tiden, der vi tok farvel med Esbjørn, Erik og bussen Måns. Det var vemodig, men reisen fortsetter. Flyturen gikk først til det lille oljeriket Bahrain, et land jeg aldri har hørt om engang. Etter et par timers forinkelse og et par øl, gikk turen videre til Muscat i Oman, der vi tok siste fly til Delhi. Det ble en lang flyreise uten søvn, og vi var nokså trøtte da vi ankom Delhi kl 6 neste morgen. Vi fløy med Gulf Air, tydeligvis et muslimsk flyselskap, de viste stadig vekk avstanden og retningen til Mekka på tv-skjermene ombord. Kvaliteten på flyene og servicen ombord var helt utmerket.

Dagens sitat: "När man slickar seg om munnen i Delhi, slickar man samtidigt på 20 indere."
- Hasse d.e., har hørt at det er ganske overbefolket i Delhi.

Dag 42 søndag 30/9 Delhi, India
Vi var mer eller mindre bevisstløse da vi landet i Delhi kl 6 om morgenen, det var en nedslitt flyplass som møtte oss. Bussen som skal frakte oss videre på vår reise, kjørte oss til motellet vi skal bo på i fire netter. Den var moderne, med kjøleskap og air-condition, men likevel et antiklimaks i forhold til den rosa bussen som vi allerede savner. Underveis til motellet fikk vi sett litt av Delhi, og førsteinntrykket er at byen er skitten og fattig. Gamle og nedslitte "hus", folk som sover overalt i gatene, kyr som går i gatene og utallige gamle rickshawer. Motellet vårt, Janpath Guesthouse, var heller ikke noe som topper listene i internasjonale hotellguider. Men vi overlever nok fire netter, og en positiv ting er at det ligger midt i sentrum. Etter en liten 6-timers lur på rommene, gikk vi ut for å spise og se litt på byen. Det er masse tiggere i byen som ikke tar nei for et nei, men selv om det er hjerteskjærende å se slik fortvilende fattigdom, må vi prøve å akseptere at vi ikke kan hjelpe alle som kommer og spør om penger. Gateselgerne er om mulig enda mer innpåslitne, og jeg erfarte at jeg tydeligvis må bli mer avvisende og mer bestemt. Jeg kom tilbake til motellet med to nye suvenirer som jeg kunne klart meg foruten.

Dagens sitat: "Nu ska jag spraya Delhi med parfym!"
- Hasse d.e., slapp en fis i den illeluktende luften i Delhi.

Dag 43 mandag 1/10 Delhi, India
Sov kun 3-4 timer om natten og var stuptrøtt da vi startet på vår sightseeing rundt i Delhi. Det var en guidet tur med buss og engelsktalende guide, og den varte helt frem til kl 19 om kvelden. Vi fikk bl.a. sett et hinduistisk tempel, en moske, Lotus-tempelet og stedet der Mahatma Ghandi ble drept i 1948. Selvsagt måtte guiden ta oss med til to forskjellige butikker der de (trolig hans venner) solgte tepper og suvenirer. Vi kjørte mye rundt i byen, og fikk sett litt av hva Delhi har å tilby; masse søppel og skitt, kyr i gatene, fattige mennesker som bor i slummen eller som rett og slett sover på gatene. Det var varmt og det stinket mange plasser. Til lunsj spiste vi indisk mat på en forfallen og skitten restaurant og regnet med å pådra oss jelly belly hele gjengen. Men det gikk bra, maten var forresten overraskende god. På kvelden gikk vi til en bedre indisk restaurant og spiste en 3-retters middag à la ganeskjender til rundt 100 kr. Indisk mat er utrolig godt, men vi er nok ikke vant med den sterke krydringen ennå.

Dagens sitat: "I took you to Red Fort to show you it was closed."
- vår indiske guide, etter en liten times ekstra kjøretur i rushtrafikken. Red Fort er stengt på mandager.

Dag 44 tirsdag 2/10 Delhi, India
Startet dagen på internettkafe. Det er alltid hyggelig å lese mail fra venner og kollegaer hjemmefra. Jeg, Inge og Esben (helnorsk trio) tok en tuc-tuc (mopedrickshaw) til Red Fort. Vi tok en snartur inn, men pga endeløs kø gadd vi ikke å gå inn i museumene der inne. Etter det leide vi to sykkel-rickshawer med guider, som syklet rundt på oss i to og en halv time. De viste oss mye i Old Dehli, krydderkarkedet, et gammelt tempel, og den store fredagsmoskeen. Det har utvilsomt vært den dagen som har gjort sterkest inntrykk på hele turen. Old Delhi var fryktelig skittent og forfallent, og det stinket overalt. Ufattelig at mennesker kan bo og leve i slike områder. Søppel fløt i gatene, som også var stappfulle av fattige mennesker, mange spurte om penger. Rickshaw-sjåførene tok oss med inn i bakgater og bygninger i Old Delhi som vi nok ellers aldri hadde fått sett, så det det var vel anvendte penger (600 rupies tilsammen). De måtte virkelig jobbe hardt på sine gamle sykler for å slepe rundt på oss velfødde nordmenn. Inge kjøpte en lakenpose i silke hos en smellfeit (og sikkert søkkrik) kjøpmann for 50 dollar. Det var nok astronomisk overpris. Det virker som klasseskillet i Delhi er stort. Noen er overvektige og går rundt i fine klær og dyre smykker, mens andre sulter i gatene. Tempelet vi besøkte lå gjemt i en bakgate midt i det forfalne Old Delhi, og det var smykket med gyll, sølv og marmor. En utrolig perle midt i alt rukkelet. Underveis i vår tuc-tuc fikk vi til og med sett to elefanter midt i gaten. Det var en dag med en overdose av nye inntrykk.

Dagens sitat: "Jeg måtte jo ta bilde av ladaen fra to forskjellige vinkler."
- Esben, tok 7 bilder på en dag da andre brukte en hel rull eller mer, to av dem av en gammel Lada.

Dag 45 onsdag 3/10 Delhi, India
Etter en sen frokost ble dagen stort sett brukt til å vandre rundt på markedsplassene i New Delhi. Fikk kjøpt endel suvenirer, har sikkert blitt lurt på endel priser. Jeg må nok bli enda flinkere til å prute. Har hatt lyst til å kjøpe et teppe som suvenir til meg selv fra turen, og var inne hos flere teppeforhandlere for å se på tepper og undersøke priser. En inder som vi traff på gaten tok oss med til en forhandler der jeg kjøpte et lite teppe som jeg likte for 70 dollar, håndlaget i Kashmir. Litt foruroligende at resepsjonisten på hotellet mente jeg burde gitt toppen 7 dollar, men tepper i samme kvalitet og størrelse jeg tidligere har sett på, har kostet 100 dollar eller mer. Mens vi gikk på markedet, fikk vi hele tiden alle verdens tilbud om å kjøpe forskjellige ting, og endel tigget om penger. Slitsomt i lengden, men folk her gjør det de kan for å overleve. Dette var første dagen vår i Delhi som var en vanlig arbeidsdag, og det var mye mer folk i gatene enn tidligere. Enkelte dro til Old Delhi, der det er mest mennesker, og der var det et vanvittig folkehav.

Dagens stiat: "To cheap! To cheap!"
- Hasse d.e. og Johannes, med en litt alternativ vri på prutingen.

Dag 46 torsdag 4/10 Agra, India
Kjørte tidlig om morgenen fra Delhi i vår nye buss med indisk sjåfør og tjener. Savnet etter den rosa bussen er stort. Nå sitter vi og humper på dårlige indiske veier i en indisk buss med bladfjærer, ikke støtdempere. Det rister og humper så mye at det blir umulig å sitte og lese. Etter 225 km og et par ut-av-bussen-opplevelser i den kaotiske trafikken, kom vi frem til Agra, der vi sjekket inn på et hotell med air-condition og myke senger på rommene. Luksus. Ettermiddagen brukte vi i Taj Mahal. Det kostet 20 dollar, men det var verdt hver eneste cent. Det må være verdens vakreste byggverk, det var utrolig storslått. Var litt redd for at det skulle bli et lite antiklimaks etter alle moskeene vi har sett på turen, så jeg var gledelig overrasket over hvilket inntrykk Taj Mahal gjorde.

Dag 47 fredag 5/10 Agra, India
Dro til Agra fort om morgenen, tilsvarende Red Fort i Delhi. Agra fort var vakrere og mye mer spennende, vi var der i to timer og kjedet oss aldri. Mye flott byggekunst, bl.a. små moskeer i hvit marmor. Vi hadde også utsikt mot Taj Mahal. Fortet var fullt av apekatter, papegøyer og flaggermus. Alle måltider er inkludert, og vi spiser godt på hotellet. Skal man inn til sentrum eller noen andre steder, står det alltid rickshaw-sjåfører og venter utenfor hotellporten. Inge og jeg tok en lang sightseeing med rickshaw rundt i sentrum og ned til elven. Utrolig mye mennekser overalt, og jeg blir stadig fascinert og forferdet over å se hvordan folk her lever, arbeider og bor. Det er mye fattigdom og livet er nok hardt for de fleste. Sjåføren vår fikk 150 rupies (30 kr) for å ha slitt og syklet oss rundt i 2 timer, og han ble overlykkelig for det. På en vanlig dag sykler han kanskje 4 turer, og tjener mellom 50 og 100 rupies. Like etter middagen fikk vi en gledelig overraskelse da Erik og Esbjørn plutselig dukket opp på hotellet. De hadde snudd i døren hjemme i Sverige og flydd til Delhi for å være med oss på resten av reisen.

Dagens sitat: "Pisk meg!"
- Even, småfortvilet etter å ha kjøpt en lærpisk til 500 rupies, og Inge like etter kjøpte samme pisken til 150 rupies.

Dag 48 lørdag 6/10 India
Hadde en fem timers bussreise fra Agra til Yansi, der vi tok inn på hotell for en natt. Trafikken på veiene er kaotisk, og marginene er små. Sitter man og følger med på trafikken, er det med hjertet i halsen, så det er best å se ut gjennom siderutene. Hele veiens bredde blir brukt av trafikanter i begge retninger; gående, syklister, kuer med kjerre, rickshawer, mopeder, biler, busser og lastebiler. Hasardiøse forbikjøringer skjer flere ganger i minuttet. Lastebilene er et kapittel for seg, rikt utrmykket med håndmalte blomster, og mange ganger med glitter og "julepynt".

Dagens sitat: "Det är som at kolla på en actionfilm!"
- Erik, ser på trafikken gjennom frontruten på bussen når vi kjører.

Dag 49 søndag 7/10 Khajuraho, India
Kom frem til Khajuraho tidlig på ettermiddagen. Byen var så og si tom for turister, vi fikk vite at det kommer av terroristaksjonen i USA. Det er lite turister overalt hvor vi kommer pga dette. Khajuraho er helt avhengig av turister, og det fører nok til at gateselgerne her er mer deperate og innpåslitne enn ellers. Det ble endel diskusjoner og forhandlinger om safari neste dag, men vi kom tilslutt til en enighet om å leie en jeep neste dag. Alle barna vi treffer på i India vil ha kulepenner av oss, og vi har vært naiv nok til å tro at det er fordi de liker å tegne og at det er vanskelig å få tak i kulepenner her. Men en inder fortalte oss at barna selger kulepennene for 5 rupies per stykk til lærerne på skolen. Det er lettere å be om kulepenner enn om penger fra turistene. Hotellet vi ligger på er veldig fint, men rommene har dessverre ikke air-condition og insektene plager oss.

Dagens sitat: "Indisk problemløsning: finn frem til letteste løsning, og så gjør du halvparten av det."
- Johannes, var vel ikke så veldig imponert over alt han så i India.

Dag 50 mandag 8/10 Khajuraho, India
Stod opp før soloppgang for å dra på tigersafari i nasjonalparken. Jeepen kjørte kl 5 om morgenen, og vi dro inn i nasjonalparken kl 06.30. Vi fikk dessverre ikke sett noen av de 30 tigrene som lever i nasjonalparken, men det ble likevel en flott opplevelse. Vi fikk bl.a. se antiloper, dåhjort, forskjellige typer aper og kjempeedderkopper som hadde laget gigantiske nett i trærne. De fleste av oss dro også på en liten tur på elefanter rundt i skogen, det var den beste opplevelsen. Elefanføreren hadde full kontroll, og var til og med i stand til å fortelle elefanten at den skulle plukke opp en flat stein til ham som han kunne sitte på. Etter et par timers søvn, dro vi for å se på de erotiske templene i Khajuraho. Imponerende byggverk med fantastiske utsmykninger. Det var mange erotiske skulpturer av forskjellige slag, veldig interessant...

Dagens sitat: "Det er tydelig at de kunne sakene sine i gamle dager også!"
- Inge, tydelig imponert over akrobatikken som ble fremvist i mange av de erotiske skulpturene.

Dag 51 tirsdag 9/10 India
La ut mot Varanasi fra Khajuraho like etter soloppgang, en strekning på 40 mil. Høres ikke så langt ut, men når veiene knapt er egnet til traktorer og terrengkjøretøyer, tar det tid. Tidvis var farten nede i beskjedne 10 km/t. Pga bladfjærene i bussen er det som man mer eller mindre skytes opp fra setet når bussen kjører for fort over humper i veien. Ikke de beste forutsetningene for å få sove. Heldigvis er det endel spennende ting å se på undervei. Vi har sett aper, fargerike fugler og annet dyreliv underveis, samt endel vakker natur og selvsagt masse indere på landsbygden. Barna er som alltid elleville etter kulepenner, og det ble nærmest opptøyer da 30 barn kjempet om en håndfull kulepenner ved restauranten der vi spiste lunsj. Vi har hørt at USA har startet bombingen i Afganistan, ellers vet vi lite og ingenting om situasjonen akkurat nå. Gjerne like greit.

Dagens sitat: "Man är pigg när man lägger sig och trött när man vaknar i Indien."
- Jørgen, peker på at det meste er ikke som det skal i dette merkelige landet.

Dag 52 onsdag 10/10 Varanasi, India
Dro ned til sentrum av Varanasi og elvebredden ved Ganges. Masse tiggere og hellige menn, en og annen vestlig hippie så vi også. Vannet i Ganges er brunt av drit, og det sies at det er 250 000 ganger mer kolerabakterier i elven enn anbefalt i drikkevann. Likefullt bader inderne i elven, vannet blir også brukt til vask av klær, tannpuss og som drikkevann. Vi fant ikke vannet særlig innbydende, særlig med tanke på at det flyter lik og likdeler i vannet. Dro ikke ut i båt denne dagen, men vi så mye av byen fra rickshawer. Minibanker finnes ikke i Varanasi, det fant vi ut etter å ha tatt imot råd fra indere og oppsøkt 3 forskjellige banker. Det er like mye mennesker, bråk og mas i Varanasi som i andre indiske byer vi har vært i. Man sitter med et inntrykk av at har man sett en indisk by, har man sett dem alle. Jeg var ganske så fornøyd med å ha kjøpt en silkelakenpose til 25 dollar, spesielt med tanke på at Inge hadde betalt 50 dollar for sin.

Dagens sitat: "Med ett gick den från öl till ale."
- Jørgen, fikk insekter i ølglasset sitt, et ikke helt ukjent fenomen i India.

Dag 53 torsdag 11/10 Varanasi, India
Grytidlig om morgenen stod vi opp for å dra ned til Ganges og få med oss soloppgangen. Ved soloppgang strømmer det pilgrimmer og vanlige mennesker ned til elvebredden for å vaske seg og meditere. Vi dro ut med båt for å få best mulig oversikt. Det var veldig stemningfullt idet solen gikk opp. Indiske hellige menn satt og mediterte her og der, enkelte vestlige hippier med rastafletter også. Guiden tok oss med nedover elven for å vise oss stedene der de brenner likbål, disse plassene kalles ghats. Her brennes det lik døgnet rundt, i Varanasi brennes det årlig titusenvis av lik. Hinduene tror at om man dør og brennes i Varanasi, kommer man direkte til himmelen og slipper å bli gjenfødt. Derfor kommer det mange eldre pilgrimmer til Varanasi, de kommer hit for å dø. Siden dro vi og tittet på et hinduistisk tempel, og deretter et apetempel der det krydde av apekatter. Vi dro en liten gjeng ned til Ganges på kvelden for å få med oss solnedgangen og stemingen når det var mørkt. Ida M så toppen av hodet på et lik som fløt i vannet. Tidligere på dagen var det flere som hadde sett et annet lik som fløt forbi båten de satt i, så vi har virkelig fått bekreftet at det er litt av hvert i elvevannet som inderne drikker og vasker seg i. De fleste likene blir brent, men likene av barn, gravide kvinner, hellige menn, spedalske og de som dør av slangebitt blir senket direkte i vannet, bundet til steiner.

Dagens sitat: "Om det kommer en kille med ett ben inn på bussen, så får han inte min plats. Det er battre att han blir trött i ett ben änn at jag blir trött i två."
- Hasse d.e. om etisk mengdelære.

Dag 54 fredag 12/10 India
Siste dag i India, og det er jeg glad for. Jeg ser på meg selv som en tålmodig kar, men nå merker jeg at irritasjonen stiger. Overalt hvor vi går blir vi hele tiden forfulgt av innpåslitne gateselgere, butikkeiere, rickshaw-sjåfører og tiggere som ikke tar nei for et nei. Betaler man for en tjeneste som man har blitt enige om en pris for, er de aldri fornøyd, de skal fortsatt ha mer baksheesh (driks). Om de er fornøyd med betalingen, så vet man at man har betalt for mye. Men det skal også sies at inderne er et vennlig og imøtekommende folk, selv om de fleste er interesserte i pengene våre. Og når jeg tenker på at mange er fattige og sliter for å overleve, er det forståelig at de prøver å tjene penger på oss rike, vestlige turister. Det ble en lang og kjedelig kjøretur fra Varanasi mot grensen. Planen var å krysse grensen om kvelden, men vi kom sent frem, og vi tok inn på et hotell for natten. De fleste var sultne og slitne da vi ankom hotellet kl 20.30.

Dagens sitat: "Du får trycka den inn längre!"
- Natalie, om øreproppen til minidiscspilleren.

Dag 55 lørdag 13/10 India - Nepal
Tidlig om morgenen gikk vi over grensen til Nepal, den enkleste grenseovergangen hittil på reisen. På Nepal-siden stod bussen vår og ventet. Et lite mareritt av en minibuss som knapt rommet 25 høyvokste skandinaver. Hvordan skal vi overleve dette? tenkte vi da vi satte oss inn. Pga en feilkobling brant det elektriske anlegget i bussen opp og tok med seg en slange til bremsesystemet. Hell i uhell, vi fikk en større buss som erstatning. Og det er vi glad for, turen ble fryktelig slitsom, på veier som utrolig nok var dårligere enn de indiske. I tillegg slakket ikke sjåførene av på farten i svingene, og vi så stadig døden i hvitøyet da bussen kjørte i veikanten og vi stirret ned i avgrunnen. Så snart vi krysset grensen begynte vi å klatre i det fantastiske nepalske fjellandskapet. Det var markante forskjeller ved å komme til Nepal fra India. Foruten landskapet, var menneskene også forskjellige, endel hadde mer asiatiske trekk. De var ikke innpåslitne, og ingen tigget. Luften er renere og temperaturen mer passelig for nordboere. På kvelden ankom vi Pokhara, etter en vanvittig busstur der Erik flere ganger ble nødt til å be kamikaze-sjåføren om å slakke på farten. Og vi oppdaget at vi fikk et rent og fint hotell, uten insekter. Gode forutsetninger for en god natts søvn.

Dagens sitat: "Håkan! Vi åkte just förbi Don't Pass Me By!"
- Erik, da vi kjørte forbi en restaurant med det nevnte navn.

Dag 56 søndag 14/10 Pokhara, Nepal
Tidlig på morgenen kunne vi se Annapurna-fjellene i det fjerne bak Pokhara, et mektig syn. Utpå formiddagen skyet det til, og vi kunne ikke lenger se fjellene. Pokhara er en koselig liten by som ligger i naturskjønne omgivelser. Folk her er vennlige, maten er god, og luften er ren og frisk. Dagen ble stort sett brukt til å slappe av, og gå rundt og titte i byen. Det ble litt festing på kvelden, det var lenge siden sist.

Dagens sitat: "Om det kommer frågor om hva som hände i Thailand, hänviser jag till min advokat."
- Ronny, skal senere til Thailand for å leve livets glade dager?

Dag 57 mandag 15/10 Pokhara, Nepal
Etter frokost startet vi oppstigningen mot Sarangkot, en oppstigning på 800 m til utsiktspunktet på 1592 m. Stien opp minnet om Stoltzekleiven i Bergen, steinlagt sti og steintrapper hele veien. Det var fryktelig varmt og det var tungt å gå opp, spesielt i bakrus. Utsikten ble bedre og bedre ned mot Pokhara etterhvert som vi steg høyere opp. Naturen og menneskene vi traff underveis var fantastiske. Da vi kom til toppen, kunne vi ikke se noe av Annapurna-fjellene pga at det var overskyet, men det hadde vi regnet med, slik er det hver dag. Vi tok inn på et enkelt lite motell, og krøp tidlig til sengs etter middag, alle var dødsslitne.

Dagens sitat: "Jag har varit här i en och en halv timme, och pungsvettan syns fortfarande."
- Bengt, var relativt svett etter å ha gått opp fra Pokhara til Sarangkot.

Dag 58 tirsdag 10/10 Pokhara, Nepal
Stod opp før soloppgang og gikk til utsiktspunktet på toppen av Sarangkot. Heldigvis var det ingen skyer som hindret utsikten til Annapurna-fjellene så tidlig på morgenen. Fjelltoppene, flere av dem over 8000 m høye, var et utrolig flott og mektig syn. Idet solen steg opp, ble de hvite snøkledde toppene lyst opp av det gule sollyset som senket seg nedover fjellene. En opplevelse som var vel verdt gåturen opp. Vi tok en annen vei ned til et mindre tettsted for å ta bussen derfra til Pokhara. Underveis gikk vi forbi en rekke landsbyer og hilste på masse vennlige mennesker. "Namaste" heter den nepalske hilsenen. Vi fikk se hvordan folk lever i de fattige nepalske landsbyene.

Dagens sitat: "Vi får se..."
- Esbens respons på spørsmål om han ikke skal stå opp for å få med seg soloppgangen på Sarangkot. Han gikk selvsagt glipp av den på bekostning av skjønnhetssøvnen sin.

Dag 59 onsdag 17/10 Pokhara, Nepal
Leide hver sin sykkel for 50 rupies (7kr) for en hel dag. Vi syklet først til Devi's Fall, en foss som går ned i jorden og fortsetter i en underjordisk tunnel. Deretter syklet vi langs innsjøen ved Pokhara en god stund før vi dro tilbake til sentrum og leide en pram som vi padlet rundt med et par timer. Når vi beveger oss blant folk i Nepal, blir vi stadig vekk tilbudt marihuana. Alle selger, også guidene. Lukten av hasjrøyk har vi kjent igjen flere steder, og enkelte turister sitter åpenlyst på restauranter og blander hasj og tobakk. Men det er ulovlig i Nepal også, og det hender at turister blir arrestert.

Dagens sitat: "Dom ber ju om ursäkt för at dom overhuvudtagit eksisterar."
- Ronny, om de ekstremt høflige og ydmyke nepalske servitørene.

Dag 60 torsdag 18/10 Nepal
Gruet meg til en lang og smertefull busstur til Kathmandu da jeg stod opp om morgenen, og bussen som ventet på oss gav da heller ikke inntrykk av luksus og komfort. Vi klarte akkurat å presse inn 25 skandinaver i den indiske Tata-bussen. Men turen gikk heldigvis overraskende lett, veiene var mye bedre enn ventet. Og naturen og fjellene vi fikk se underveis var flott. Førsteinntrykket av Kathmandu var at vi var kommet tilbake til India. Mer folk, mer trafikk, mer søppel og skitt. Hotellet vårt ser veldig bra ut. Rent sengetøy, ingen insekter, og det ligger sentralt. Avsluttet kvelden med en bedre middag og irish coffee til live rockemusikk.

Dagens sitat: "Magen er det ikke så farlig med, det er jo bare til å drikke litt parafin."
- Esben, begynner å bli bekymret for kroppens forfall, men har remedier mot den voksende ølvommen.

Dag 61 fredag 19/10 Kathmandu, Nepal
Startet dagen rolig med å ordne med flybilletter og ta ut penger. Deretter gikk vi inn i sentrum av Kathmandu. Denne byen er uhyggelig sterkt forurenset, og luften er direkte helseskadelig som følge av all trafikken i de trange gatene. Mange innbyggere i Kathmandu går med ansiktsmaske for å bedkytte seg mot eksosen. Vi dro til Durbar Square og tittet på alle templene som lå der. Mange såkalte "hellige menn" tutlet rundt og malte turister i ansiktet, for deretter å kreve penger for det. No way, mister! Enkelte av disse figurene er blant Kathmandu's rikeste menn. Skal man ta bilde av dem, koster det gjerne 20 rupies. Senere dro vi til et tempel, en såkalt stupa. Et vakkert og spesielt byggverk med masse apekatter som løp omkring. Der fikk vi også overvære en seremoni i et buddhistisk tempel. Gateselgerne i Kathmandu er nesten like innpåslitne som i India, og det er mange tiggere her også. Man kan prute mye hardere i Kathmandu enn i Pokhara, konkurransen er mye hardere her.

Dagens sitat: "Nei, det är väl som vanligt. Imorgon flyger vi över Mount Everest."
- Jørgen, på spørsmål fra en kompis hjemme om hvordan det går og om det skjer noe spennende. Begynner å bli litt blasert?

Dag 62 lørdag 20/10 Kathmandu, Nepal
Stod tidlig opp og dro ivei mot flyplassen kl 6. Nå skulle vi få se Himalaya, og ikke minst Mount Everest. Og vi ble ikke skuffet, det var et fantastisk syn. Vi fikk et godt inntrykk av den store høyden, det er utrolig at mennesker klarer å bestige disse fjellene. Det ble nok tatt litt i overkant mange bilder, men det er jo ikke hver dag at man får se verdens høyeste fjell. Resten av dagen ble brukt til å sove og lade opp til avslutningsfesten på kvelden. Og det ble en bra avslutningsfest med høy stemning, god mat og mer enn tilstrekkelig med alkohol. Jørgen hadde med seg gitaren, og det ble sunget endel sanger, bl.a. "Dogubayazit" av Anneli & co og "Jeg er en pinkare" av Even, i tillegg til sangen vår "Highway Man". Hasse og Bengt tok farvel med oss, da de skulle tidlig opp neste morgen for å starte turen til Mount Everest base camp. Nå er den organiserte delen av turen over, og det kjennes vemodig, for det har vært en fantastisk tur sammen med 24 trivelige og spennende mennesker.

Dagens sitat: "A man can't do what a cat can do in Kathmandu."
- Erik, ....?

Dag 63 søndag 21/10 Kathmandu, Nepal
Det ble en lat dag med atskillig lidelse etter gårsdagens fest. Startet dagen med felles frokost på taktet på hotellet vi bor på. Her kunne Natalie dele ut T-skjorter med Anneli's design på til alle. Tre av oss dro for å se på den største stupaen i Kathmandu, så vi fikk en dose kultur denne dagen også. Vi blir tilbudt hasj og marihuana av så og si alle i denne byen. Taxi- og rickshawsjåfører, guider og butikkeiere, alle har tilsynelatende sine respektive yrker som bigeskjeft. Det er sikkert dopsalget de tjener mest penger på. Alle samlet seg til en felles middag på kvelden, og vi tok avskjed med flere som skulle dra neste morgen.

Dagens sitat: "Alla er ju pushare i denna staden!"
- Gustav, har forsåvidt rett i dette.

Dag 64 mandag 22/10 Kathmandu, Nepal
En kjedelig og tung dag. Stod opp kl 6 om morgenen for å ta farvel med de som skulle dra på rafting i 3 dager. Senere på formiddagen tok jeg farvel med de som skulle dra hjem, og de som skulle ligge over på Naragkot til neste dag. Jeg hater avskjeder, og jeg var full av selvmedlidenhet da jeg ble etterlatt ensom i Kathmandu. Brukte dagen til å rusle rundt i byen og kjøpe de siste suvenirene, senere skrev jeg reisens siste reisebrev på mail. Ulla var også igjen i Kathmandu og vi spiste middag og tok et par øl på kvelden.

Dagens sitat: "Man går ock käkar lunch, ensam. Så går man tilbaka till hotellet och kollar på tv. Så går man ock käkar middag, ensam. Så går man tilbaka till hotellet och tänker självmordstankar tills man sovnar."
- Erik, som svar på hva man ta seg til i Kathmandu om man er alene. Han var 2 uker alene i denne byen for noen år siden.

Dag 65 tirsdag 23/10 Kathmandu - Bangkok
Avreisedag fra Kathmandu. Pakket kofferten, tok farvel med Ulla og dro mot flyplassen. Der oppdaget jeg at bunken med 1000-rupies-sedler som jeg dagen før hadde tatt ut på minibank også bestod av 500-sedler. Dermed hadde jeg ikke nok penger til passasjeravgiften, og det ble litt styr med det. Pga en ekstra koffert som jeg tok med for Inge, hadde jeg kraftig overlast, og måtte punge ut 328 dollar (!) for 10 ekstra kilo. Dette var en omstendelig prosess som krevde tre funksjonærer og et ukjent antall utfylte papirer. Da jeg ankom Bangkok hadde jeg 5 timer å slå ihjel her. Godt at jeg hadde kjøpt meg en god bok som jeg kunne slå ihjel tiden med. Kl 23 gikk jeg ombord i flyet som skulle ta meg til Amsterdam.

Dag 66 onsdag 24/10 Bangkok - Bergen
Etter en 12 timer lang og søvnløs tortur-flytur landet flyet i Amsterdam tidlig om morgenen. Her hadde jeg 4 timer på meg til flyet gikk til Bergen, og jeg la meg til å sove på en benk. Overraskelsen var stor da jeg ble vekket av Nina og Hannah. De hadde reist fra Kathmandu en dag før meg, men måtte vente et døgn i Bangkok pga feil på flyet. Det var hyggelig å treffe dem igjen, det var det siste jeg så til pinkarne på turen. Jeg hadde lengtet litt tilbake til Bergens kulde og regn da jeg var i India, men det gikk fort over da flyet landet på Flesland. Alle de brautende bergenserne minnet meg på at jeg var tilbake i verdens navle. Nå var jeg hjemme igjen etter 9 opplevelsesrike uker, men det føltes som jeg kun hadde vært borte i et par dager. Nei, nå er det bare å spare penger til neste reise. For jeg skal ut og reise igjen. Og igjen, og igjen, og igjen.....